Denne uka var det høringsfrist for forslaget til ny pasientjournallov og helseregisterlov. På Helse- og omsorgsdepartementets hjemmeside kan du lese de ulike høringsuttalelsene. De foreslåtte endringene av loven vil blant annet gjøre det lettere å følge pasientene gjennom et pasientforløp. Mer enn 50 prosent av pasienter med akutt hjerteinfarkt behandles i dag på mer enn ett sykehus.

Jeg har tidligere skrevet om arbeidet for å etablere et nasjonalt hjerteinfarktregister. Grunnlaget for et slikt kvalitetsregister ble lagt med Stortingets enstemmige vedtak 22. mars 2010 om å opprette et nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Dette registeret skulle være personidentifiserbart og fritatt fra kravet om samtykke. I 2011 (ikrafttredelse 1.1.2012) kom forskriften som presiserte nærmere hvordan loven skulle anvendes.

Nasjonalt register over hjerte- og karlidelser består av et basisregister og ulike kvalitetsregistre som blant andre Norsk hjerteinfarktregister og Norsk hjerneslagregister. Det er Folkehelseinstituttet som er databehandleransvarlig for alle registrene.

I går holdt jeg et innlegg på Kardiologisk høstmøte der jeg fortalte om status for arbeidet med å etablere Norsk hjerteinfarktregister. 2012 ble et oppstartsår for registeret, men fra 1. januar 2013 er det innført krav om at alle sykehus som behandler akutt hjerteinfarkt, skal registrere pasientene i Norsk hjerteinfarktregister. Per dato er det 53 av 54 sykehus som behandler pasienter med akutt hjerteinfarkt, som registrerer. Vi tror at det siste sykehuset er på plass i løpet av kort tid.

Denne uka var vi ferdig med årsrapporten for 2012. Tallene for 2012 bygger på data fra bare ni sykehus. Likevel kan årsrapporten gi oss nyttige data om status for akutt hjerteinfarkt i Norge. Det innebærer data om hvem som får hjerteinfarkt, hvordan de behandles og hvordan det går med dem i løpet av sykehusoppholdet.

I innlegget mitt viste jeg data fra den omtalte årsrapporten. Den bygger på 3965 enkeltregistreringer. Av dette er 2695 registreringer av første sykehusopphold i et pasientforløp med akutt hjerteinfarkt.

Gjennomsnittsalderen for pasientene med akutt hjerteinfarkt i registeret var 72,7 år. Det er fortsatt forskjell på menn og kvinner. Menn hadde en gjennomsnittsalder på 70,2 år mens kvinnene hadde en tilsvarende alder på 77,2 år. Lokale tall fra St.Olavs Hospital tyder på at forskjellen i gjennomsnittsalder mellom kvinner og menn har blitt redusert de siste årene. 36 prosent av de som får et akutt hjerteinfarkt er kvinner.

Rundt en tredjedel av alle som innlegges med et akutt hjerteinfarkt, har gjennomgått et hjerteinfarkt tidligere. Mer enn 40 prosent av pasientene har vært behandlet for høyt blodtrykk.

Pasienter som får et akutt hjerteinfarkt behandles mye mer aktivt i dag enn for bare få år siden. Av alle som fikk et akutt hjerteinfarkt i 2012, så gjennomgikk 87 prosent en kontrastundersøkelse av kransearteriene (koronararterier) rundt hjertet og 64 prosent ble behandlet med en utblokking av blodårene (PCI).

Det finnes mye data allerede fra 2013. Jeg håper at Norsk hjerteinfarktregister blir et svært nyttig verktøy for å kvalitetssikre behandlingen ved sykehusene og at det vil bli brukt aktivt i forskning for å bedre utredning og behandling av en viktig pasientgruppe.

Deltakerne på Kardiologisk høstmøte var positive til Norsk hjerteinfarktregister. Det er likevel mange utfordringer rundt det å etablere et nasjonalt register. En av de største har vært muligheten til å følge hele pasientforløpet. Derfor er det viktig at vi får gjennomført forslagene i ny pasientjournallov og helseregisterlov som gjør dette mulig.