Hva er en kjernefasilitet?

Denne uka hadde vi et stort åpningsarrangement av kjernefasiliteter ved fakultetet vårt. Du lurer kanskje på hva en kjernefasilitet er?

Medisinsk forskning er i økende grad blitt avhengig av avansert vitenskapelig utstyr. Det innebærer stadig økte utgifter til investeringer, men også til drift av utstyr. I tillegg kreves det ofte teknisk personale med spisskompetanse for å bruke utstyrsenhetene.

Utviklingen har derfor gått mot at utstyrsenhetene er tilknyttet større forskningsgrupper, men fortsatt er det mye duplisering av utstyr ved de ulike institusjonene uten at hensiktsmessigheten har vært vurdert. Nå innser de fleste at tiden er inne for å tenke nytt. Hvordan kan vi utnytte på en optimal måte utstyr, areal og kompetanse?

Som et ledd i bioteknologisatsingen (funksjonell genomforskning) FUGE, etablerte Forskningsrådet infrastrukturplattformer rundt om i landet som skulle være tilgjengelige for alle. Plattformene ble pålagt å yte tjenester til andre forskere og slik ble utstyret og drift som var finansiert av Forskningsrådet, tilgjengeliggjort for andre institusjoner.

Nå er finansieringen fra Forskningsrådet i ferd med å bli faset ut og det ga oss en sterk motivasjon for å se hvordan vi kunne videreføre de fem plattformene våre. Samtidig har vi også andre utstyrsenheter med kompetent personell som kan være vanskelig å videreføre ved behov for nye investeringer. Løsningen vår var å se til Bergen.

Der hadde de etablert kjernefasiliteter. Hensikten var å samle tilsvarende utstyrsenheter og personell under noen få felles kjernefasiliteter som skal yte service til alle som trenger å bruke utstyret. Dette kan skje ved at andre forskere slipper til selv hvis de har kompetanse eller få hjelp av de som er tilknyttet kjernefasiliteten. Alle betaler det samme for bruken og alle har lik rett til tilgang på fasiliteten. Det gjelder også forskningsmiljøet som drifter enheten.

Pengene som betales inn beholdes av driftsmiljøet for å utvikle kjernefasiliteten med nytt utstyr og økt kompetanse, eller å ansette flere ved enheten. Samtidig må institusjonen sikre en viss basisfinansiering og være villige til å prioritere disse miljøene på bekostning av andre hvis økonomien begrenser nye innkjøp.

I Bergen er erfaringene at etableringen av kjernefasiliteter har bidratt til at forskningsmiljøene samler seg mer om innkjøp og drift av avansert vitenskapelig utstyr. Det har også gitt mer samarbeid rundt forskningsprosjekter.

Vi har stor tro på at vi også skal lykkes ved NTNU. Forskningsmiljøene våre er motiverte for å stille opp for hverandre for at vi skal utnytte utstyret vårt best mulig. Slik kan vi få mer samarbeid på tvers av miljøene våre, men også tvers av hele NTNU og med andre institusjoner. Et problem som motarbeider dette er at andre institusjoner må betale moms. Det håper jeg vi får endret.

Vi har et integrert universitetssykehus med felles forskningsaktivitet med St Olavs Hospital. Derfor har vi etablert kjernefasilitetene som et felles prosjekt med Helse Midt-Norge. Det vil gjøre kjernefasilitetene enda mer bærekraftige.

Det var en flott stemning under åpningen av kjernefasilitetene våre. Vi gleder oss til å se hvordan dette vil utvikle seg videre. De fem fasilitetene er forresten Genomic Core Facility, Proteomics and Metabolomics Core Facility, MR Core Facility, Bioinformatics Core Facility and Cellular and Molecular Imaging Core Facility.