Hva er galt med Norge?

Dagens Næringsliv har i sommer spurt direktører, politikere og finansfolk om hva som er galt med norsk skole. Jeg har ikke fulgt med på hva som ble svart, men jeg er sikker på at alle hadde en mening. Jeg tviler på at så mange svarte at norsk skole er bra nok, men hvorfor skal vi satse mer på skolen? Ønsker vi å satse på høyere utdanning og forskning fordi det er viktig for nordmenn flest? Eller er det fordi utdanning og forskning gir prestisje og posisjon i samfunnet?

Kanskje har vi en bedre skole enn vi fortjener. I alle fall i forhold til hvor mye interesse det er for tiden for å satse på høyere utdanning og forskning blant folk flest eller tar jeg feil? Tror du forskning blir den store valgkampsaken? Eller høyere utdanning ?

Tirsdag 26. august hadde representanter fra NHO, Tekna og LO et debattinnlegg i Aftenposten under tittelen ”Innfri forventningene”. Dette som et innlegg til Regjeringen og forskningsminister Tora Aasland og de skrev ”De aller fleste utfordringene vi står overfor i Norge i dag, er på en eller annen måte knyttet til et stadig økende kompetansebehov” og ”forskning og kompetanse er helt nødvendig betingelse for å sikre vår fremtidige velferd” Innlegget var nok skrevet som et svar på forskningsministerens ønske om hjelp til å få forskning høyere opp på dagsordenen.

For tiden er jo den politiske dagsorden preget av veier og veistandard og utsagn om at norsk økonomi nå tåler en storsatsing på vei og jernbane – gjerne på 210 milliarder i løpet av 8 år. Kanskje burde heller problemstillingen være at Norge ikke tåler et fravær av en slik satsing innen forskning og høyere utdanning.

Jeg tror at våre toppolitikere har skjønt hvor viktig det er å satse på forskning nå og at det kan sikre arbeidsplasser og økonomisk handlingsrom når oljeinntektene begynner å falle, men at det er vanskelig ”å selge” dette som en sak som gir bedre resultat på galluper. Folk flest opplever at Norge har penger nok, at forskere har det sikkert mer enn godt nok – de synes jo mest opptatt av hva som skjer i sin ”lille andedam”, og at nasjonen heller burde bruke penger på bedre veier, helsevesen og enda flere velferdsgoder. Det som er galt med Norge er kanskje at folk flest har det for godt til å tenke på hva som kan gå galt i fremtiden.

Hvis forskning skal bli en nasjonal satsing så må det bæres fram av sterke politikere som er villig til å risikere popularitet og valg for en visjon som er å bygge landet videre. Jeg vet ikke hvem som er villig til dette i dag eller er det også umulig?

Derfor tar vi utfordringen fra Tora Aasland – vi skal hjelpe deg til å sette forskning på dagsordenen og målet mitt med denne bloggen er å være et lite bidrag på veien.