Du er kanskje enig i at det kunne være interessant å vite hvilke områder som prioriteres innen medisinsk forskning. Er det slik at vi forsker for lite på enkelte sykdommer? Eller er det slik at vi bruker for mye penger på anvendt klinisk forskning og for lite penger på mer grunnleggende basalforskning?

I Storbritannia har de utviklet et klassifiseringssystem for å kategorisere medisinsk forskning. The Health Research Classification System (HRCS) er utviklet av ”The UK Clinical Research Collaboration”. Årsaken var at det oppstod et behov i organisasjonene som finansierer forskning, om å kunne dokumentere hvilken type forskning de støtter.

Det er vanskelig å prioritere enkelte sykdommer på bekostning av andre hvis man ikke vet hva den samlede innsatsen er. Det er også umulig å sammenlikne innsatsen til ulike finansieringskilder av forskning uten at man er enige om et felles system. I Storbritannia bruker nå 22 organisasjoner HRCS, som klassifiserer forskningen langs to dimensjoner.

Den ene dimensjonen bygger på Verdens helseorganisasjons ICD (International Classification of Diseases) kodesystem som er en internasjonal klassifikasjon av sykdommer. Denne dimensjonen har 21 kategorier.

Den andre dimensjonen er en inndeling i 48 koder som ender i 8 kategorier over hvilken type forskning som utføres - fra grunnleggende basalforskning til anvendt klinisk forskning og helsetjenesteforskning. De to dimensjonene presenteres i et ”kite diagram” (se figur). Slik får man enkelt en oversikt over hvor innsatsen er størst.

I Storbritannia har de sett både på den totale innsatsen innen ulike typer forskning, men også sett på hvor stor forskningsinnsats som gjøres innen de enkelte sykdomsgrupper i forhold til den sykdomsbyrde tilstandene forårsaker – den såkalte disability adjusted life-years (DALYs).

Analysene fra England i 2006 viste at svært lite forskningsmidler brukes på forebygging av sykdom. De to store gruppene var mer grunnleggende forskning og forskning som involverer årsak, risiko eller sykdomsutvikling.

Tilsvarende viste analysene til dels et stort misforhold mellom sykdomsbyrden av enkelte sykdommer og mengden penger brukt på forskning innen området. Det største misforholdet var den beskjedne innsatsen på forskning innen luftveier i forhold til sykdomsbyrden.

Erfaringene fra England har vist behovet for en standardisert måte for å klassifisere medisinsk forskning. Dette kan også være viktig for å gjennomføre felles europeiske satsinger. HRCS har vist at det fungerer godt og flere land ønsker nå å ta i bruk systemet. Sverige har gjennomført et pilotprosjekt og de medisinske forskningsrådene i Europa er positive til systemet.

Helse Vest har tatt i bruk klassifiseringen i Faglig rapportering 2009. Her har forskerne selv klassifisert prosjektene uten kvalitetssikring, men erfaringene tyder på, ut fra rapporten, at det fungerte greit. Forresten er det en imponerende rapport de har produsert.

Hvis vi ønsker å evaluere den medisinske forskningsinnsatsen så er klassifiseringen av forskningsprosjektene første skritt, deretter må vi se på produksjonen av vitenskapelige artikler. Videre er målet at forskningen skal gi bedre behandling, og til slutt den endelige effekten som er bedre helse og lavere dødelighet.

Jeg har stor tro på at du i framtiden enkelt skal få vite hva vi forsker på. Dette vil også gi Forskningsrådet, universitetene, helseforetakene og organisasjoner som Kreftforeningen og Nasjonalforeningen, bedre oversikt over den innsatsen de gjør for å bedre folkehelsa.