Hvem er motoren i vitenskapelig publisering?

NordForsk ligger under Nordisk ministerråd og har ansvar for samarbeidet om forskning og forskerutdanning i Norden. NordForsk har tre funksjoner – samordning, finansiering og policyrådgivning.

I samordning ligger det blant annet å utvikle det nordiske forsknings - og innovasjonsrommet – NORIA – til en verdensledende og attraktiv region for forskning og innovasjon. I 2008 etablerte NordForsk et NORIA nettverk innen bibliometri.

Før sommeren ble to rapporter fra nettverket presentert – “International Research Cooperation in the Nordic Countries” og “Bibliometric Research Performance Indicators for the Nordic Countries”.

Hvis du er interessert i hvordan det står til med forskningen i Norden vurdert ut fra bibliometriske metoder så vil jeg anbefale deg å bruke litt tid på disse rapportene. Det har skjedd en betydelig økning i antallet vitenskapelige publikasjoner i Norden siden 1984.

Det er spennende å se hvordan mindre land har mer internasjonalt samarbeid vurdert ut fra medforfatterskap fra andre land enn de store. For de nordiske landene har det vært en markert økning i internasjonale medforfatterskap i perioden 1984 til 2008. I 2008 hadde nesten annen hver vitenskapelig artikkel som ble publisert av norske, svenske, danske eller finske forskere, en medforfatter fra et annet land. Island skiller seg ut med en andel på over 70%.

Hvis vi ser på hvor mye de ulike fagområdene publiserer, så er det oppløftende for oss innen medisinsk forskning at mellom 40 og 50% av alle publikasjonene innen de nordiske landene er innen klinisk medisin eller biomedisin som er mer grunnleggende medisinsk forskning.

Danmark ligger på topp med 50,6% fulgt av Sverige med 49,8%. Norge har den laveste andelen av publikasjoner innen klinisk medisin og biomedisin med 42%. Vi skiller oss ikke ut med andelen klinisk medisin – klinisk medisin utgjør 29,1% av alle publikasjonene.

12,9% av alle publikasjonene i Norge er innen biomedisin, mens tallene for Sverige er 17,7% og for Danmark 19,6%. I USA er tilsvarende tall 18 % - i USA utgjør klinisk medisin 29,2%.

Dette viser at medisinsk forskning er motoren i vitenskapelig publisering internasjonalt. Selvfølgelig gjenspeiler det også en lang tradisjon i hvordan vitenskapelige data presenteres og publiseres innen medisinsk forskning. Allikevel skal vi ikke glemme hvordan vitenskapelig publisering vektlegges internasjonalt når universiteter og forskningsinstitusjoner evalueres og rangeres.

Vi bør derfor vurdere hvorfor biomedisin ikke utgjør en større andel av norske publikasjoner. Jeg tror ikke at det skyldes at kvaliteten til grunnleggende medisinsk forskning i Norge er gjennomgående dårligere enn i de andre nordiske landene.

Jeg tror heller at det skyldes at vi ikke satser nok på grunnleggende medisinsk forskning. Det ble en betydelig økt satsing på klinisk forskning etter at de regionale helseforetakene ble etablert. Det var nødvendig og bra. Grunnleggende medisinsk forskning har i langt mindre grad fått tatt del i denne satsingen.

Kanskje er den raskeste veien til å styrke norsk forskning ytterligere internasjonalt å satse mer på biomedisinsk forskning. Dette kan også være nyttig for hvordan norske universiteter rangeres internasjonalt. Universitetet i Oslo kommer vanligvis på topp av norske universitet i internasjonale rangeringer og kanskje ligger noe av forklaringen i at de har mye grunnleggende medisinsk forskning.

Det er slik man kan begynne å spekulere på ved å lese disse to rapportene. I en oppsummering fra møtet hvor rapportene ble presentert er flere andre forhold kommentert blant annet: Hvorfor har Danmark høyere publiseringsaktivitet enn de andre nordiske landene? Hvorfor faller Sveriges andel av verdens publikasjoner? Norge har økt andelen sin av høyt siterte artikler.

NORIA nettverket bak disse rapportene arbeider også med et annet prosjekt: ”Beyond rankings: Comparing Nordic Universities”. Nå gleder jeg meg til neste rapport.