Hvilken kompetanse bør en lege ha?

Du vil helt sikkert at legen som behandler deg har kunnskap, ferdigheter og holdninger på et tilfredsstillende nivå slik at du er sikret et godt helsetilbud.

Jeg hørte i september et foredrag av Guro Birkeland i Norsk Pasientforening. Hun nevnte at pasienters problemer i dag er feilbehandling og manglende behandling, mangelfull informasjon, kommunikasjonsproblemer og manglende samhandling.

Hun sa også at pasienter ønsker å være langt mer medvirkende i dag og at leger utfordres mer på kunnskap og rollen sin. Informasjonsbehovet er større og pasientene har behov for veiledning i hvilken medisinsk kunnskap som er god i alt som finnes tilgjengelig på blant annet Internett.

De medisinske fakultetene i Norge arbeider kontinuerlig for å utdanne gode leger og kvalitetssikre de vi sender ut i helsetjenesten. Målsettingen vår er å utdanne leger som er tilpasset behovene i norsk helsetjeneste, men også har kompetanse til å være leger i andre land.

Innen EU/EØS-området har vi en gjensidig godkjennelse av hverandres utdanninger. Det innebærer ikke at alle utdanningene legger like mye vekt på det vi mener er viktig kompetanse. Det kan være for eksempel praksis i allmennmedisin, etikk, samhandling, global helse og kommunikasjonsferdigheter. Det er positivt hvis helsetjenesten blir mer opptatt av hva de ulike utdanningene innebærer i kompetanse. Vi ønsker at de legene som utdannes fra NTNU blir høyt verdsatt i helsetjenesten. Det innebærer at et NTNU-vitnemål som lege skal gi arbeidsgivere og pasienter en trygghet for at de velger rett lege.

Nå er det en langt større utfordring å kvalitetssikre leger som kommer fra land utenfor EU/EØS-området. Hva innebærer vitnemålet som lege fra mange ulike land og har de den kompetansen som trengs for å være lege i Norge? Universitetet i Oslo har på vegne av myndighetene gjennomført en fagprøve for å sikre at legene som kommer til landet, har den nødvendige kunnskap, ferdigheter og holdninger. Fagprøven har vært gjennomført som en OSCE-eksamen med mange ulike stasjoner.

Resultatene fra de siste årene har vist at svært mange av kandidatene ikke er gode nok til å få autorisasjon som leger. I 2012 var det 42 kandidater og 24 strøk, og i 2013 var det 31 kandidater og 22 strøk.

Nå virker det som at Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAK) har bestemt seg for ikke å gjennomføre prøver mer, men godkjenne kandidatene uten slik prøving. Også tidligere har kandidater som har strøket på fagprøven ved enkelte anledninger fått autorisasjon som leger.

Begrunnelsen fra SAK er at fagprøven bare kan kreves hvis det er tvil om medisinutdanningen til søkeren. Hvis de definerer utdanningen som jevngod med norsk utdanning, så kreves bare «Kurs i nasjonale fag for utenlandske leger». De godkjenner også legeutdanninger som ikke er jevngode hvis kandidaten har lang yrkeserfaring.

Dette innebærer at kandidater som ikke ville ha fått vitnemål ved de norske universitetene, sendes ut i helsetjenesten med autorisasjon. De fire medisinske dekanene er svært lite glad for den praksis som nå gjennomføres.

Helsedirektoratet arbeider riktignok med et prosjekt for å komme fram til en ny godkjenningsmodell, men det hjelper lite for helsetjenesten og befolkningen hvis SAK godkjenner leger i mellomtiden som ikke har den nødvendige kompetansen. Dekan Frode Vartdal i Oslo uttrykker sterk bekymring om dette i Uniform sist uke.

Vi trenger å kvalitetssikre legene som sendes ut i helsetjenesten. Derfor håper vi at det blir lagt til rette for fortsatt bruk av fagprøve ved autorisasjon for leger fra land utenfor EU/EØS-området. Det er viktig at du vet at den legen du treffer på legekontoret eller sykehuset har den nødvendige kompetansen.

Så bør kanskje arbeidsgivere bli mer bevisst på hvilken kompetanse legene har fra de ulike universitetene. Er de blant annet i stand til å møte utfordringene fra Norsk Pasientforening om riktig behandling, samhandling, kommunikasjon og informasjon?