Nå er det klart hvem som får plass på universitet og høgskoler. Samordna opptak var denne gangen tidligere ute med listene enn den datoen de selv hadde satt. Det er et imponerende arbeid som gjøres rundt på institusjonene for å klare dette i løpet av noen få sommeruker.

Avisene er raskt ute med å skrive om hva det er vanskeligst å komme inn på. Jeg synes det er mest interessant å se på de som kommer inn på primærvitnemålet sitt fra den videregående skolen – førstegangskvoten. Det er de studentene som har de beste karakterene uten tilleggspoeng for alder, andre utdanninger eller forbedret vitnemål etter endt videregående skole.

Igjen ligger NTNU på topp; NTNU har de tre studiene som det er vanskeligst å komme inn på med et primærvitnemål. Jeg synes det er bra at det er to sivilingeniørstudier som ligger helt på toppen med Nanoteknologi med poengkrav 61,1 og Industriell økonomi med tilsvarende krav på 59,5. Selvfølgelig er jeg også stolt over at medisinstudiet vårt er på tredjeplass og over de andre medisinske fakultetene i Norge.

Dette viser at NTNU beholder posisjonen for å være det universitetet i Norge som kaprer de beste hodene fra den videregående skolen. I primærkvoten er fem av de ti vanskeligste studiene å komme inn på ved NTNU.

Nå må jeg innrømme at jeg var litt splittet i ønsket om høyest mulig krav i år. Yngstemann i familien har helt siden ungdomsskolen ønsket å studere medisin og har hatt et klart ønske om å studere ved fakultetet vårt. Nå gikk ikke det, men jeg er sikker på at han får det bra ved medisinstudiet i Oslo. Vi har fire solide medisinutdanninger i landet vårt som alle utdanner gode leger.

Nå kan Universitet i Oslo skilte med at det er vanskeligst å komme inn på medisinstudiet i Oslo på ordinær kvote. Det er ikke unaturlig siden de fleste bor i Osloregionen og disse studentene er eldre og mer etablert enn de ferske studentene som kommer rett fra videregående skole.

Det er tøft å kjempe om plass på de mest populære studiene. Det har jeg nå opplevd på hjemmebane i de siste årene. Det er spesielt når karakteren 6 er noe du må ha, karakteren 5 kan du håndtere hvis det er noen få og karakteren 4 er en opplevd katastrofe. Det gir i blant tanker om at vi kanskje burde vektlegge også andre aspekter ved opptak slik som engasjement på andre arenaer og intervju. På den andre siden har vi et system som fungerer godt.

Etter nå å ha hatt tre barn gjennom skolesystemet så er jeg stort sett fornøyd med den skolen vi har. I tillegg til faglig kunnskap gir den elever som har evnen til å resonnere, være kreative og stille spørsmål ved etablerte sannheter. Jeg tror allikevel at den viktigste faktoren for faglig suksess og trivsel, er lærerne.

Engasjerte og dyktige lærere som ser enkeltelevene, har vært avgjørende for at barna våre har opplevd skolen som en god plass å være. På den andre siden har enkelte lærere klart å ta bort lysten til å lære og gitt liten tro på egne ferdigheter. Skoleklasser med et godt læringsmiljø er også viktig.

Jeg er overbevist om at en viktig grunn for at yngstemann lyktes så godt i den videregående skolen, var klasselæreren han hadde på ungdomsskolen. Denne læreren ga han tro på at han hadde mulighet til å gjøre det bra på skolen og la til rette for læring. Det er kjekt å se når én lærer kan gjøre så mye for motivasjon og trivsel. Selvfølgelig var det også viktig at han siden begynte på Trondheim Katedralskole med dyktige og engasjerte lærere som utfordret til videre innsats.

Det er et stort ansvar vi har ved NTNU når vi nå igjen tar i mot de studentene som har arbeidet hardest og fått de beste karakterene i den videregående skolen. Jeg føler meg trygg på at vi skal klare å gi dem en god og relevant utdanning til beste for den enkelte og for samfunnet om det er innen humaniora, ingeniørvitenskap, samfunnsvitenskap, arkitektur, naturvitenskap eller medisin.

Vi ønsker også at studentene våre skal ha med seg et tverrfaglig og globalt perspektiv etter endt utdanning slik at de kan bidra til å løse fremtidens utfordringer. Jeg synes det er flott at vi har en visjon som vektlegger dette: ”Kunnskap for en bedre verden”.