Hvordan kan NTNU bidra til utvikling av helseindustri?

På mandag var mer enn 400 personer samlet i Oslo på Helseindustrikonferansen 2014. Konferansen var arrangert av Norsk Industri, Legemiddelindustrien og Legeforeningen. Det ble en spennende dag med innlegg fra ulike aktører fra industri, akademia, politikk og aktuelle organisasjoner.

Statssekretær Lars Jacob Hiim fra Nærings- og fiskeridepartementet åpnet konferansen. Innlegget hans var et klart budskap om at Regjeringen ønsker mer næringsliv knyttet til helse og at det er store forventninger til den nye nasjonale strategien for forskning og innovasjon innen helse og omsorg, HelseOmsorg21. Den legges fram 25. juni. Vi må «være smartest når vi ikke kan være billigst» var et av poengene hans og han siterte også statsministeren om at «kunnskap er den nye oljen».

Jeg holdt et innlegg om hvordan NTNU kan bidra til utvikling av helseindustri. Jeg begynte med å fortelle om hvordan vi ønsker at det nye universitetssykehuset i Trondheim, St. Olavs Hospital, skal være en arena og møteplass med industrien. Vi har et tett samarbeid mellom universitet og helseforetak om forskning og ønsker at det også skal gjelde nyskaping.

NTNU har en lang tradisjon med tett samarbeid med industrien og dette har vært en vinn- vinn situasjon for både universitetet og næringslivet, men ikke minst for landet i form av inntekter og arbeidsplasser. Det er særlig de teknologiske miljøene som har vært ledende i dette samarbeidet, men for å løse framtidens utfordringer i helsetjenesten trenger vi å mobilisere alle fagmiljøene ved NTNU.

Jeg kunne i innlegget mitt vise til hvordan miljøene våre ved Det medisinske fakultet har bidratt til å utvikle næringsliv knyttet til for eksempel ultralyd, men også nyere innovasjoner som MultiGuide – et kirurgisk system som kan brukes til å behandle alvorlig hodepine.

Noe av utfordringen er finansiering tidlig i innovasjonsfasen. Dette er før det er etablert et selskap og før det er mulig å få finansiering fra de fleste offentlige virkemiddelene og investorer. Jeg kunne fortelle om NTNUs etablering av NTNU Discovery som er et spleiselag mellom Sparebank1 SMN, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Helse Midt-Norge og fakultetene ved NTNU. NTNU Discovery gjør det mulig å finansiere potensielt kommersialiserbare forskningsresultater. Det er positivt at NTNU Discovery også finansierer gode studentideer.

Hvis vi skal lykkes med økt helseindustri så trenger vi fremragende langsiktig grunnforskning. Jeg tror for eksempel at vi ikke blir i stand til å utvikle nye legemidler hvis vi ikke har dyktige grunnforskere. Utfordringen er å få grunnforskningsmiljøene til å tenke enda mer på om det er mulig å utnytte forskningsresultatene kommersielt. Jeg brukte et eksempel på hvordan forskere hos oss som er eksperter på DNA reparasjon, har klart å utvikle mulige legemiddel (APIM Therapeutics) som vil føre til mindre behov for cellegift og dermed færre bivirkninger.

Forutsetningen for å kunne etablere helseindustri er at vi trenger et godt kunnskapsgrunnlag. Vi har noen fortrinn i Norge med en oversiktlig befolkning, offentlig helsetjeneste, gode helseregistre og biobanker. Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag er et godt eksempel. Vi etablerte et kommersielt biobankselskap, HUNT Biosciences, som i dag er omdøpt til Lifandis. Her er det mulig for industrien for eksempel å få teste ut biomarkører for ulike sykdommer på biologisk materiale fra friske personer som siden har blitt syke. Jeg kunne selvfølgelig ikke unnlate å nevne at vi planlegger HUNT 4 i 2017.

Universitets- og høgskolesektoren ønsker å bidra til næringsutvikling. Det innebærer både å sikre den eksisterende helseindustrien og utvikle ny. Derfor var det veldig greit å kunne være inviterende til deltakerne på Helseindustrikonferansen om at NTNU både har ansatte og studenter, i tillegg til god infrastruktur, som kan være viktige støttespillere i arbeidet fremover.

Helseminister Bent Høie deltok også på konferansen. Han viste til regjeringserklæringen om at de vil «ta i bruk alle gode krefter» i arbeidet for best mulig helse og helsetjeneste. Slik er det viktig for Regjeringen at vi får mer helseindustri. Med politisk vilje og samarbeid mellom aktørene så skal vi klare det!