En kvinnelig turnuskandidat som jeg tidligere hadde studert sammen med, ble oversprøytet med blod da hun assisterte på en operasjon. Kirurgen hadde kuttet en større blodåre og benyttet anledningen til å fortelle henne at dette viste at kirurgi ikke var noe for kvinner. Dette skjedde på midten av åttitallet.

Jeg skrev tidligere om president ved Harvard, Lawrence H. Summers, som måtte gå av etter at han hadde kommentert at kvinner ikke hadde de medfødte egenskapene som skulle til for å lykkes innenfor matematikk og naturvitenskapene.

Fortsatt finnes det mange fordommer om hva kvinner kan gjøre. Innen fag som tradisjonelt var forbeholdt menn som jus, business og medisin har det skjedd store endringer. Flertallet av dagens medisinerstudenter er kvinner.

Innen fag som ingeniørvitenskap, teknologi, naturvitenskap og matematikk, er det fortsatt få kvinner. Tidligere i år kom rapporten ”Why So Few? Women in Science, Technology, Engineering, and Mathematics” som ble utgitt av American Association of University Women med støtte fra National Science Foundation.

Rapporten gir et sammendrag av åtte nyere studier som vurderte de miljømessige og sosiale barrierene som fortsatt hindrer kvinner fra deltakelse i disse fagene. I tillegg inneholder rapporten aktuelle statistikker.

At det er biologiske forskjeller mellom mannlige og kvinnelige hjerner, forklarer ikke det lave antallet kvinner i matematiske fag. Gutter gjør det bedre på matematikktester. SAT er en av testene som brukes for opptak på universitet i USA. Matematikkdelen utgjør en tredjedel og det er mulig å score 800 poeng.

Blant unge i 6 og 7 klasse, som er spesielt flinke i matematikk, med score over 700 var forholdet mellom gutter og jenter 13 til 1 for 30 år siden, mens forholdet i dag er 3 til 1. Dette tyder ikke på at det skyldes biologi. Biologi endrer seg ikke så raskt.

Rapporten viser til kulturelle fordommer. En studie av søkere på postdoktornivå viste at kvinner måtte ha publisert tre flere artikler i prestisjetunge tidsskrift eller 20 i mindre prestisjetunge tidsskrift for å bli vurdert som like produktive som de mannlige søkerne.

Kvinner synes også å bli påvirket av holdningene om at de ikke er så flinke i matematikk. I et eksperiment ble universitetsstudenter som var sterke i matematikk delt i to grupper. Den ene gruppen fikk vite at de mannlige studentene ville gjøre det bedre i testen, mens den andre gruppen fikk vite at de ville gjøre det like bra.

Resultatene var utrolige. I den første gruppen fikk de mannlige studentene et gjennomsnitt score på 25, mens de kvinnelige studentene fikk et gjennomsnitt score på 5. I den andre gruppen var det ingen forskjell mellom kjønnene med gjennomsnitt score på henholdsvis 19 og 17.

Rapporten viser at det er opptrent like mange jenter og gutter som tar matematikk og naturvitenskapelige fag i high school og er derfor like godt forberedt til å ha en karriere innen teknologi og matematikk. Forskjellene oppstår allerede tidlig i universitetsløpet og ved endt bachelorgrad er det spesielt store forskjeller innen fysikk, ingeniørvitenskap og data med bare rundt 20 prosent kvinner.

Heldigvis ser vi endringer. Kollega Ingvald Strømmen hadde en kronikk i Adresseavisen i desember med tittelen ”Damenes inntogsmarsj”. Han er dekanus ved Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi som er det fakultetet som utdanner flest sivilingeniører. I kronikken viser han at flere kvinner nå er i ferd med å komme i posisjoner innen fag som har hatt bare mannlige professorer og instituttledere.

Det mest positive er likevel at institusjonen ser det som et problem og at NTNU arbeider bevisst for å øke kvinneandelen. Kvinneandelen blant sivilingeniørstudentene har økt jevnt de seinere år selv om det var en liten tilbakegang i fjor. Det er ingen tvil om at flere kvinner innen teknologi vil være positivt for norsk næringsliv. Årsaken er kort og godt at vi i dag går glipp av usedvanlig flinke kvinner som kan være med å løfte ingeniørfagene.

Det har vært gjort tiltak ved NTNU for å øke kvinneandelen innen teknologifagene som egne jentedager.

Vi kan kanskje ikke endre biologiske forskjeller, men vi kan endre alt det som er uttrykk for fordommer og kulturelle barrierer. Her er det mer enn nok å gjøre.