Jule- og nyttårshelga har jeg tilbrakt i Argentina. Argentina er et utrolig fascinerende land som er verdt å besøke, men som også gir grunn til refleksjon. Argentina har gått fra å være en økonomisk stormakt for under 100 år siden til et land med stadig tilbakevendende økonomiske kriser og med menneskelige lidelser og økt fattigdom som resultat.

Statistikken viser at mellom 1998 og 2003 økte andelen fattige fra 26% til 47,8% - ekstrem fattigdom ble firedoblet. Den største krisen kom på slutten av 2001 og begynnelsen av 2002. Den medførte store opptøyer og fortvilelse. Mange mistet sparepengene sine og verdien av egen valuta falt drastisk.

Nå er den økonomiske situasjonen bedre, men fortsatt er det et land med store økonomiske og menneskelige utfordringer.

Samtidig er Argentina et land med store naturressurser, en god infrastruktur og godt utbygd utdanningssystem som har et stort potensial for å reise seg igjen til å bli en økonomisk stormakt. Det virker som landet lider under politikere som er mer ute etter egen vinning enn å tenke på fellesskapet.

Som turist føler du deg velkommen og blir godt tatt vare på. Blir du kjent med argentinere vil du oppleve stor gjestfrihet. Selvfølgelig er det også behagelig å ha en sterk valuta i ryggen når man skal reise i et land hvor det meste dermed blir billig. Det merkes spesielt godt utenfor turiststeder som Buenos Aires og Iguazu.

Jeg ble naturligvis interessert i helsetjenesten. På flyplasser og i handlegater treffer du på ofte eldre personer i hvit frakk som sitter ved et bord og måler blodtrykk. Det virker som at det er en høy bevissthet om at blodtrykksmålinger er viktig.

Videre er det påfallende mange som har gjennomgått plastisk kirurgi i Buenos Aires – det er selvfølgelig farlig å bygge på egne observasjoner, men jeg tar sjansen.

På nettsidene til Verdens helseorganisasjon finnes en beskrivelse av helsesystemet. Det bor rundt 41 millioner mennesker i Argentina. Forventet levealder er 76,6 år (73,3 for menn og 80 for kvinner), spebarnsdødeligheten er på 11,4 døde barn per 1000 fødte (tre ganger høyere enn i Norge – på nivå med Russland) og hjerte- og karsykdommer er hyppigste dødsårsak (som hos oss) og ansvarlig for ca en tredjedel av alle dødsfall.

Det var interessant å besøke provinshovedstaden Corrientes som ligger nordøst i landet. Den ligger i en av de fattigste provinsene - de offentlig ansatte fikk ikke lønn i desember. Klimaet er nærmest subtropisk med høy temperatur og jevnlig regn.

Her eksisterer fortsatt siestaen og byen er fullstendig død mellom kl 13 og 17. Under siestaen inntas hovedmåltidet for dagen og de fleste sover etterpå. Noen av de vi traff hadde delt arbeidsdag før og etter siestaen, mens andre hadde ulike jobber.

Noen skoler hadde undervisning om morgenen, mens andre var kveldsskoler.

Ønsker du å oppleve noe helt spesielt så bør du besøke området hvor Paraguay, Brasil og Argentina møtes og fossefallene i Iguazu. Norske fosser vil aldri helt bli de samme naturopplevelsene etter dette. Fra Brasil får du et fantastisk overblikk, mens i Argentina er du nærmest i fossene.

Jeg tenkte mye under oppholdet mitt på hvordan det er for et land å gå fra rikdom til økonomiske kriser og stor fattigdom. Kanskje bør det gi oss litt tanker om at den enorme velstanden vi opplever ikke nødvendigvis vil vare ved og at vi bør tenke på hvordan vi kan trygge framtiden vår.

Jeg skriver jo til stadighet om viktigheten av å satse på høyere utdanning og forskning, men det hjelper lite hvis vi ikke klarer å beholde et sunt og aktivt demokrati.

Etter oppholdet i Argentina har jeg igjen fått lysten til å høre på musikalen Evita. Det er alltid noe spesielt å stå på plassen utenfor Casa Rosada og tenke på sangen ”Don’t Cry for Me Argentina”, men også på alle demostrasjonene som har vært på ”Plaza de Mayo”.