På tirsdag var jeg så heldig at jeg fikk holde et innlegg på en helsepolitisk konferanse som Legeforeningen arrangerte. Vi var fire stykker som var utfordret til å snakke om «Legerollen – i skvis mellom naturvitenskap, økonomi og humaniora». De tre andre innlederne var Georg Espolin Johnson (lege og idehistoriker), Torsten Risør (Universitetet i Tromsø) og Hege Gjessing (president i Legeforeningen).

Jeg valgte å begynne innlegget mitt med å snakke om det globale perspektivet. Vi må, uansett utfordringene vi opplever i helsetjenesten her hjemme, ikke glemme at vi i det globale perspektivet er blant de landene i verden som bruker mest på helse, lever lengst, har nok helsepersonell og en lav sykdomsbyrde. Det er derfor viktig og riktig at vi har en visjon på fakultetet vårt om Helse for en bedre verden. Vi er også opptatt av at samfunnsoppdraget vårt er å utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste, nasjonalt og internasjonalt.

Utgangspunktet mitt i foredraget var at faget medisin og dermed legerollen er et ektefødt barn av både naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap. Dette gjenspeiles i læringsmålene på medisinstudiet allerede fra første høsten. Studentene skal etter første semester kunne «forklare hvordan medisinsk vitenskap og praksis kan sies å bygge både på naturvitenskapelige og humanistiske fagtradisjoner» og «beskrive ulike oppfatninger av helse og sykdom».

I løpet av medisinstudiet har studentene 36 læringsmål om etikk. Et av de første er «redegjøre for etikken i det norske synet på forholdet mellom pasienters autonomi i livets sluttfase, begrensning av livsforlengende behandling, og den gode død».

Selvfølgelig står naturvitenskapen sterkt i legeyrket. Vi har opplevd en medisinsk revolusjon de siste 50 årene hvor kjennskap til risikofaktorer, nye terapeutiske inngrep og ulike former for primær- og sekundærprofylakse har drastisk redusert dødeligheten for blant annet koronar hjertesykdom. Moderne medisin har ikke bare redusert dødeligheten, men også gitt oss muligheten til bedre livskvalitet for de som lever med alvorlig sykdom.

Presidenten i Legeforeningen sa at det var utenkelig at vi for 50 år siden skulle ha slått fast at vi nå hadde oppnådd nok innen naturvitenskapen og like sikkert vil vi ikke i dag slå oss til ro med de eksisterende medisinske fremskrittene innen naturvitenskapen.

Jeg nevnte at utfordringen i dag også er at vi ikke bruker den kunnskapen som er kjent og at mange mottar behandling som er både unødvendig og tidvis skadelig. I valgkampen prøvde noen å reise debatten rundt overbehandling. Aldri har en utspill falt mer på steingrunn. Du vinner ikke et valg på å fronte at overbehandling er en utfordring i dagens helsetjeneste.

Legen har mange roller. Sentralt står det å være medisinsk ekspert, men legen skal også være samarbeidspartner, leder, kommunikator, helseopplyser, profesjonell, akademiker og samfunnsmedisiner. Den siste rollen er viktig fordi ressursene alltid vil være en begrensning i helsetjenesten og legen må bidra til å utnytte ressursene til beste for helheten.

Jeg tror vi skal være godt fornøyd med at legen har ulike roller og ofte må kombinere ulike fagtradisjoner for å gjøre en god jobb. I stedet for skvis er det kanskje et privilegium og en mulighet til å møte komplekse problemstillinger med ulike perspektiv. Selvfølgelig gir dette også legene i blant en vanskelig arbeidsdag.

Jeg fortalte hvordan vi ønsker å endre medisinutdanningen for å møte samfunnets behov for å bedre helsetjenesten. De fleste er enige om at medisinstudenter og andre helsestudenter trenger å samhandle mer i studiesituasjonen, og at studenter fra ulike fag må utfordres på å løse komplekse problemstillinger sammen.

Vi innførte i år et nytt tiltak, tverrprofesjonell samspillslæring, for å bedre samhandlingen mellom ulike profesjonsstudier innen helse. Tema var samhandling, pasientforløp, tverrfaglig forståelse og meldingsutveksling. NTNU har også Eksperter i Team som er et utdanningstiltak for alle masterstudenter ved institusjonen hvor de må arbeide sammen på tvers av fakultetene. Jeg er overbevist at dette også vil hjelpe studentene våre i den fremtidige legerollen.

Til slutt viste jeg et bilde av det kjente maleriet «The Doctor» av Sir Luke Fildes. Det viser legen i møte med et alvorlig sykt barn med fortvilte foreldre i bakgrunnen. Det er et tankekors at dette maleriet ble brukt av den amerikanske legeforeningen da de kjempet mot president Harry S. Trumans forslag om en offentlig helsetjeneste. Mottoet for kampanjen var «Keep Politics Out of this Picture». Fortsatt finnes det kanskje kampanjer som skyver pasientene foran seg.

Det var svært spennende å høre de andre innleggene og diskusjonen på Legeforeningens møte. Det finnes et stort engasjement blant tillitsvalgte leger og jeg fikk mange innspill til hvordan vi bør tenke om medisinutdanningen vår. Ikke minst ga det meg mulighet til å reflektere over legerollen.