Intellektuelle og ledere versus trening
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
I det siste har det vært ulike diskusjoner om at det er for mye fokus på trening blant intellektuelle og ledere.
Matskribenten Andreas Viestad uttalte at kultureliten er besatt av trening – ”for noen år siden snakket man om bøker på forlagsfester. Men nå handler det mest om trening og om personlige erfaringer ved trening”.
Førsteamanuensis Arve Hjelseth ved NTNU terget på seg flere etter en kronikk i Dagbladet: ”Burde ikke intelligentsiaen sitte på kafé og sloss mot egne demoner, heller enn å fly rundt i marka og lufte sin dødsangst?”
Professor Janne Haaland Matlary ved Universitetet i Oslo skrev i Aftenposten at det er ganske uinteressant å høre om lederes treningsvaner: ”Hva han leser og ikke hvordan han trener er da mye mer interessant og vesentlig ved en person. Kunne vi ikke få lange intervjuer med norske næringslivsledere om hva de leser, hva de kan om kultur, hva de tenker om filosofiske spørsmål – kort sagt, hvilket nivå de har som mennesker.”
Det er kanskje på tide igjen å lese Christopher Laschs bok ”Den narsissistiske kultur”. Jeg husker jeg ble veldig begeistret for boka da jeg leste den for mange år siden. Boka beskriver den nye personligheten, den uhemmede selvdyrkeren, som trer fram i kulturen vår. Det kunne vært interessant å diskutere treningsfokus i dette perspektivet.
På den andre siden har jeg gjennom flere år vært opptatt av å dokumentere den gode effekten trening har på pasienter med hjerte- og karsykdommer og ikke minst for å forebygge slike sykdommer. Det finnes knapt en annen terapi som griper inn i så mange ulike systemer i kroppen på en gunstig måte.
Problemet mitt er at jeg har blitt flinkere til å snakke om trening enn å gjennomføre det selv. Sist helg var jeg i Haugesund og skulle teste kroppen min med å løpe rundt Djupadalen for dere som er kjent i området. Med nyanskaffet app på iPhonen min skulle jeg både finne ut hvor langt det var samt hvor lang tid jeg brukte.
Det ble en gedigen fiasko. Distansen var grei nok – 7,5 kilometer. Problemet var at jeg hadde ikke kondisjon til å løpe distansen. I stedet ble det en veksling mellom gange og løping og en tid som var langt fra ambisjonen. Så derfor skal jeg prioritere trening i ferien. Kanskje kan jeg rapportere om framgang før høsten setter inn.
Nå er det ikke slik at det er et enten eller mellom trening og kulturell aktivitet. Som medisiner er jeg nok fritatt for å bli beskyldt for å være intellektuell, men vi er mange som er opptatt av både ulike kulturelle aktiviteter og trening. De fleste av oss kjenner også til kulturpersonligheter som har dødd alt for tidlig på grunn av hjerte- og karsykdommer. Det er derfor positivt at det har blitt mye fokus på trening og sunn livsstil selv i miljøer som tradisjonelt har vært preget av det motsatte. Tenk hvor mye ekstra kulturliv vi får som bonus på grunn av trening – kulturpersonene lever lengre.
Jeg er også usikker på om norske næringslivsledere i motsetning til europeiske kollegaer, er så gjennomført lite opptatt av kultur og kunnskap. Det er en utfordring at høyere utdanning og forskning synes å ha mindre status i Norge enn i mange andre land. Derfor virker det som media prioriterer næringslivsledere som framstår som ”klovner” og kremmere i stedet for næringslivsledere med solid utdanning og bredt kulturperspektiv. Nå har det kanskje tidvis også blitt for mye Birkebeiner- og treningsprat selv blant kunnskapsrike ledere.
Samtidig som jeg testet formen min i Haugesund, leste jeg den siste romanen til Helene Uri – Kjerringer. Det kan være greit å nevne en bok samtidig som jeg snakker om egen trening. Jeg hadde store forventninger til romanen, men ble skikkelig skuffet. Det ble en alt for svart-hvit verden med karikerte personer. Jeg fikk en følelse av at denne boka er skrevet for å selge og ikke for å skape god litteratur.
Jeg er ikke bekymret for at de intellektuelle og ledere blir for mye opptatt av trening. Jeg er mer bekymret for at det skal bli for mye fokus på utstyr og spesielle begivenheter. Fysisk aktivitet er viktig, men det kan foregå overalt og uten behov for dyrt og avansert utstyr. All aktivitet er bra og får du opp pulsen er det enda bedre. Ha en treningsrik sommer.