Julieffekten

Det er vanskelig å skrive en blogg denne uka uten å kommentere poenggrensene for opptak på universitetene. Igjen viser tallene at NTNU er landets eliteuniversitet hvis vi vurderer det ut fra studiene med høyest poengkrav for dem som kommer rett fra videregående skole (førstegangsvitnemål).

Av de 20 vanskeligste studiene å komme inn på så er 12 av dem ved NTNU. Hvis vi derimot ser på ordinær kvote så blir bildet litt mer nyansert. Det er ikke vanskelig å skjønne at vi venter på poenggrensene i juli i spenning.

New York Times hadde nylig et oppslag om at juli var en farlig måned i helsetjenesten. De omtalte den såkalte «July Effect» når nye turnuskandidater inntar sykehusene. Mange mener at dette gir en markert økning i feil.

New York Times hadde besøkt Nortwestern Memorial Hospital i Chigaco for å se hvordan de tar i mot de nye turnuskandidatene. Her var det et tredagers kurs for de 81 turnuskandidatene som kom fra noen av de beste universitetene i USA. I løpet av disse dagene var det alt fra simulatortrening i akuttmedisinske tilstander til hvordan de kommuniserer dårlige nyheter til pasienter.

I reportasjen viste de til en artikkel i Annals of Internal Medicine fra 2011 med tittelen ”July Effect: Impact of the Academic Year-End Changeover on Patient Outcomes: A Systematic Review”.

Bakgrunnen for artikkelen var at det finnes få organisasjoner som skifter ut et helt kull med ansatte samtidig slik det er i helsetjenesten med for eksempel turnuskandidater. Spørsmålet er hvordan dette påvirker kvaliteten på tjenestene. Det er udiskutabelt at de nye kandidatene er mindre erfarne enn de som slutter, og mange har reist spørsmålet om dette er til fare for pasientene. I Storbritannia har denne overgangen blitt kalt «August killing season» og i USA «July phenomenom» eller «July effect».

I artikkelen i Annals of Internal Medicine prøvde de for første gang å gjøre en samlet gjennomgang av alle enkeltstudiene som hadde sett på slike overganger i helsetjenesten hvor mange slutter samtidig. De inkluderte 39 ulike enkeltstudier i den systematiske gjennomgangen. Resultatet var at dødeligheten øker og effektiviteten går ned i forbindelse med at et nytt kull av leger tar over. Det var likevel vanskelig å dra noen sikre konklusjoner om hvor stor risikoen var i forbindelse med utskiftning av et team med leger.

Det kan være en tøff overgang å gå fra å være student til å bli turnuskandidat. Du har kanskje sett avisoppslag om turnusleger som har gjort feil eller hørt historier om traumatiske opplevelser for ferske leger. Det er nok grunn til å tro at vi også har noen av de samme utfordringene som har vært beskrevet i USA og Storbritannia.

Likevel er jeg overbevist om at de legene vi utdanner i Norge er langt bedre forberedt til turnustjenesten i dag enn tidligere. Mer tid i praksis og mer trening på ferdigheter slik som kommunikasjonstrening og simulatortrening, gir studentene våre et bedre utgangspunkt.

I USA vektlegges ofte hvilket universitet du har studert ved i forbindelse med jobbsøknader og den status dette universitetet har i forhold til andre medisinutdanninger. Dette gjenspeiles vanligvis i hvor vanskelig det er å komme inn på de mer prestisjetunge universitetene.

Slik sett vet jeg at NTNU og de andre medisinske fakultetene i Norge ligger på topp når det gjelder hvor vanskelig det er å komme inn på studiene. I år måtte du ha 60 poeng for å komme inn på medisinstudiet vårt med førstegangsvitnemål, mens tallene for de andre fakultetene var 59,4 (høst) og 57,4 (vår) i Oslo, 57,2 i Bergen og 56,9 poeng i Tromsø.

Dette viser at vi har fire medisinske fakultet som tar i mot noen av de beste studentene fra den videregående skolen. Nå er jobben vår å sørge for at de får en svært god utdanning slik at de har den kunnskapen, de ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å bli gode leger.