Kampen om de beste forskerne

I forrige uke feiret vi Kavli-prisene innen nevrovitenskap, nanovitenskap og astrofysikk, men like mye feiret vi den langsiktige forskerinitierte grunnforskningen. Fred Kavli har valgt å prioritere eksellent forskning som ikke nødvendigvis gir anvendbare resultater i løpet av få år, men som kanskje vil bidra til de store gjennombruddene innen viktige områder.

Cornelia Bargmann fikk Kavli-prisen innen nevrovitenskap sammen med to andre. Bargmann har holdt på i 25 år å forske på nervesystemet til en mark. Den har bare noen få nerveceller i hjernen i motsetning til mennesket med rundt 100 milliarder. Allikevel kan denne enkle marken sannsynligvis bidra til å avsløre viktig kunnskap om hjernen vår.

I forbindelse med prisutdelingen, var hun intervjuet av Morgenbladet. Her forteller hun hvor viktig det er at vi satser på grunnforskning - “det at folk prøver å forstå noe, har ofte forbedret verden”.

Det er inspirerende å treffe dyktige forskere som har viet livet sitt til å avsløre naturens hemmeligheter uten å vite på forhånd at de vil lykkes. De er drevet av nysgjerrigheten og lar seg rive med av at de gjør små fremskritt innen området sitt. Noen få får oppleve de store gjennombruddene og noen få får de store forskningsprisene.

Det er viktig for de beste universitetene å sikre seg toppforskere. De bidrar til å heve statusen for universitetene og sikre posisjonen som ledende universitet. Det er også motiverende for alle forskningsgruppene ved en institusjon å ha ledende internasjonale forskere i miljøet.

Internasjonale toppforskere er også viktige hvis en institusjon skal gjøre en større satsing innen et område. Hvis de rekrutterer verdensledende forskere, så kan de raskere sikre suksess for den nye satsingen. Ledende universitet er også ute etter unge forskere som har vist at de har potensial til å bli fremtidens toppforskere.

To unge dyktige forskere ved fakultetet vårt, har nå i løpet av kort tid takket ja til attraktive tilbud fra amerikanske toppuniversitet. Begge hadde også vunnet fram i konkurransen om å få Starting Grants fra European Research Council (ERC). Jeg må innrømme at jeg synes det var synd at forskningsmiljøet vårt dermed mistet to store forskningsbevilgninger, men på den andre siden er det godt å vite at vi får fram unge forskere som er attraktive for de beste universitetene.

Vi har også etablerte forskere som er forsøkt rekruttert til ulike toppuniversitet. May-Britt og Edvard Moser ved Senter for hukommelsesvitenskap/ The Kavli Institute for Systems Neuroscience, er ønsket ved noen av de beste universitetene i verden. Begge har også fått ERCs Advanced Investigator Grants. I forbindelse med Kavli-dagene møtte jeg en av de som hadde forsøkt å rekruttere ekteparet Moser til et annet forskningssenter. Det var et interessant møte. Vi hadde begge det samme ønske om å sikre et best mulig forskningsmiljø innen nevrovitenskap ved de respektive institusjonene.  Heldigvis hadde hun ikke lyktes, men det viste igjen hvor viktig det er for oss å legge til rette for å beholde de beste forskerne våre.

I forhold til en del andre utenlandske institusjoner, klarer vi ikke alltid å tilby de samme lønnsbetingelsene. Vi klarer derimot å konkurrere på en del andre viktige områder som gode forskningsmiljøer, god infrastruktur, den norske samfunnsmodellen og en vilje til å prioritere og legge til rette for forskningsaktiviteten. Samtidig arbeider vi også hardt for å rekruttere enda flere lovende forskere til Trondheim. Jeg er stolt over at vi har klart å ansette enkelte svært attraktive internasjonale forskere de siste årene.

Vi skal være glad for at Fred Kavli besluttet at Kavli-prisene skal utdeles i Norge.  Arrangementene rundt prisutdelingen gir en unik mulighet til å sette fokus på grunnforskningen både overfor beslutningstakere og befolkningen for øvrig. Jeg gleder meg allerede til neste gang.