Denne uka er jeg i Canada. Jeg er på tur sammen med representanter fra Kunnskapsdepartementet og sentrale aktører fra helsetjenesten som er opptatt av utdanningene av helsearbeidere. Vi har blant annet besøkt to medisinske fakultet - ved The University of Western Ontario og McMaster University.

I Canada er det 17 medisinske fakultet og de har ansvaret for både grunnutdanningen og spesialistutdanningene av leger. Slik sett er det et viktig land å besøke siden vi også i Norge vurderer å overføre et større ansvar til universitetene. Spesialistkandidatene er tatt opp i et studieprogram på universitetene, men får stort sett lønnen sin i de fleste delene av Canada direkte fra sykehusene.

Studentene har en fireårig bachelor før de begynner å studere medisin og ved flere fakultet er det ingen krav om spesielle fag før opptak. I teorien kan du ha en fireårig teologiutdanning før du begynner å studere medisin. Riktignok vektlegges skårene studentene har i en opptaksprøve som brukes av amerikanske og canadiske universitet (MCAT) og denne prøven inneholder blant annet spørsmål om biologi, fysikk og kjemi.

De fleste medisinutdanningene er fireårige, men det finnes også svært kompakte treårige program. Amerikanske og canadiske medisinutdanninger akkrediteres etter felles retningslinjer (Liaison Committee on Medical Education) hvor det settes krav til hva en slik utdanning bør inneholde. De har også felles nasjonale eksamener for å kvalitetssikre at studentene fra de ulike fakultetene har tilsvarende kompetanse ved endt utdanning

De medisinske fakultetene har nylig laget en rapport om framtidens medisinutdanning: ”The Future of Medical Education in Canada (FMEC): A Collective Vision for MD Education.” Her prøver de å skissere slik Abraham Flexners rapport gjorde for hundre år siden, hvordan utdanningene bør endres for å møte samfunnets behov for legetjenester framover.

De ti anbefalingene i rapporten var (forsøkt oversatt til norsk): 1. Møte samfunnets og befolkningens behov for legetjenester. 2. Forbedre opptaksprosessene til de medisinske fakultetene for å sikre at framtidens leger har de holdninger og verdier som er nødvendige. 3. Styrke den vitenskapelige basisen av medisinutdanningen. 4. Fremme forebygging og folkehelse. 5. Adressere den skjulte ”læreplanen” (the Hidden Curriculum). 6. Sikre en bredde i undervisningen fra utplassering i små distrikt til sentrale sykehus med høyspesialisert medisin. 7. Verdsette en generell breddekompetanse. 8. Styrke inter- og intraprofesjonell praksis slik at framtidens leger kan jobbe mer i team. 9. Tilpasse utdanningen til en kompetansebasert og fleksibel tilnærming. 10. Fremme medisinsk lederskap.

I rapporten vil du finne mange spennende aspekter av medisinutdanningen og ikke minst et rationale for å gjøre endringer. I Canada har det vært mye fokus på interprofesjonell utdanning dvs. at studenter fra ulike helsefagutdanninger og medisin møtes i felles læringsarenaer. Dette er også et svar på at mer og mer av behandling og oppfølging av pasienter baserer seg på ”team based care”.

Det er et uttalt ønske om at minst 50 prosent av de ferdigutdannede legene skal ut i ”Family Medicine”. Dette er et fag som ligger opp mot allmennmedisin, men med kanskje noe bredere bakgrunn i flere spesialiteter. Leger som skal begynne i ”Family Medicine” har gjennomgått et minimum toårig program som delvis er legearbeid i allmennmedisin under veiledning, men også med rotasjoner i fag som akuttmedisin, indremedisin, pediatri, gynekologi og obstetrikk, og geriatri. Trenden er å bygge opp større ”Family Medicine” sentre hvor det i tillegg til leger kan for eksempel være “praktiserende sykepleiere”, sosialarbeidere, ernæringseksperter.

I følge instituttleder David Price ved McMaster har de klart å bygge ned overføringene til sykehusene – fra 40 prosent av helsebudsjettene til nærmere 22 prosent. Slik sett har Canada vært gjennom prosess som er i tråd med intensjonene i Samhandlingsreformen om å flytte mer fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten.

Uansett er det spennende å lære om helsetjenesten og helseutdanningene i land som Canada. Jeg får eventuelt komme tilbake til turen i en seinere blogg.