Klima for Stoltenberg eller for forskning?

Jeg hadde bestemt meg for ikke å skrive et blogginnlegg om forskningsmeldingen ”Klima for forskning”. Jeg kunne jo bare vise til kommentarene fra rektorene ved universitetene eller til Forskningsrådets leder.

Jeg leste forskningsmeldingen i forrige uke. Det står mye bra der, men du skal ikke lese den hvis du vil få den store inspirasjonen. Det blir mer som å lese en revisors beretning til en generalforsamling.

27.april hold president Obama en tale til mer enn 600 medlemmer av ”The National Academy of Sciences”. ”The days of science taking a back seat to ideology are over” sa han og la til at han skulle øke investeringene, tilsvarende 3% av BNP, til forskning og innovasjon. ”The president emphasized the importance of using these funds to encourage high-risk, high-return research and to support researchers at the start of their careers.”

President Obama la også vekt på sitt engasjement for undervisning og annonserte et nasjonalt initiativ, Race to the Top, som skal forbedre studentenes realfagsprestasjoner over den neste tiårsperioden.

Det er inspirerende å lese om de stadige initiativene fra president Obama til å satse på forskning og utdanning. Han hevder at dette er nødvendig hvis USA skal beholde posisjonen sin og sikre økonomisk vekst. Jeg skulle svært gjerne ha hørt det samme fra statsminister Jens Stoltenberg.

Nei – vi oppfører oss mer som nyrike russere som drar til Monte Carlo for å spille på kasino. Det er greit å ha penger på bok hvis fremtidsutsiktene skal være å betale trygd til en befolkning som er utstøtt av arbeidslivet. Ønsker vi derimot å bygge en kunnskapsnasjon som skal gi oss nye arbeidsplasser og muligheter når oljen tar slutt, så må begynne å tenke på en annen måte.

Jeg har sagt tidligere at det er vanskelig for politikerne å gå foran hvis ikke universitetene klarer å (overbe)vise befolkningen om hvor viktig forskning er. Jeg er blitt mer usikker etter at jeg har fulgt med i hva president Obama gjør. Han styrker ikke forskningen fordi den jevne amerikaner har stor tro på naturvitenskapelig forskning. Han gjør det fordi det er nødvendig.

USA har vel strengt talt ikke økonomi til en slik storsatsing på forskning, men gjør det likevel. Norge har pengene, men mangler mot.

Forskningsrådet fikk nylig inn søknader på forskningsinfrastruktur for et beløp på rundt ti milliarder kroner. Forskningsinfrastruktur som tiltrekker seg toppforskere, ville sannsynligvis gi større avkastning for landet enn hos fondsforvaltere i London. Selvfølgelig skal søknader vurderes og kvaliteten sikres.

Jens Stoltenberg har et stort engasjement for forskning som er relatert til vaksiner. Jeg skulle ønske at han hadde et sterkere engasjement for forskning og høyere utdanning i alminnelighet. Kort og godt venter jeg på at han skal ta en Obama. Han kan gjøre som fylkesordfører Tore O. Sandvik i Sør-Trøndelag. Han tar en Obama til stadighet – en politiker med store visjoner for forskning og utdanning.

Nei – nå skjønner du hvorfor jeg ikke skulle skrive et blogginnlegg om forskningsmeldingen.

Skal du derimot lese noe som gjør deg i godt humør, så anbefaler jeg årsmeldingen fra Det medisinske fakultet ved NTNU. Her viser vi at de pengene du bidrar med via skatt, er godt anvendte penger. Jeg utfordrer deg til å se på denne åtte siders brosjyren – du bare må bli imponert og inspirert!