Nå nærmer vi oss det store klimamøtet i København i desember. Målsettingen er at 190 land skal bli enige om en ny ambisiøs klimaavtale. Det hersker både pessimisme og optimisme før samlingen – de fleste er enige om at dette blir et avgjørende møte for hvordan vi skal håndtere klimautfordringene. Bør de medisinske miljøene engasjere seg i klimakrisen ut over det å være engasjerte samfunnsborgere?

På tirsdag hørte jeg et foredrag i København med tittelen: ” Climate and Health Research, a European perspective”. Foredragsholder var professor Øjvind Lidegaard ved Universitetet i København.

Han er gynekolog som har interessert seg for klimaproblematikken de siste årene. For han er det ingen tvil om at klimaendringene skyldes menneskelig adferd og at endringene vil få store helsekonsekvenser.

Helseutfordringene knyttet til klimaendringene er i følge han ødeleggelser etter ekstremvær, hjemløshet etter oversvømmelser, klimaflyktninger, ødeleggelse av sivil infrastruktur, vannmangel, sult på grunn av økt befolkning og redusert matproduksjon, og at flere vil utsettes for sykdommer som malaria.

I tillegg til å være engasjerte samfunnsborgere, kan vi bidra som forskere, helseledere og medlemmer av store helsenettverk og organisasjoner.

Lidegaard ønsker et større forskningsengasjement i Europa for å studere helsekonsekvensene av klimaendringene som temperaturstigning, smeltende isbreer, endret nedbørsmønster og ekstremvær.

Det har nok ikke vært et stort engasjement i de medisinske miljøene om klimaendringene. Derfor bør vi være villige til å tenke over om vi kan gjøre mer. Bjerknessenteret i Bergen er involvert i forskningsprosjekter knyttet til koblingen mellom helse og klimaendringer.

Utfordringen er heller ikke mindre for oss på det personlige plan. Vi kan alle gå foran ved å tenke miljø i det vi gjør i hverdagen. Det er nok enklere å tenke at politikerne skal gjøre tiltak på samfunnsnivå enn at vi selv skal endre adferd – i alle fall har jeg mange muligheter til å være mer miljøbevist.

I tillegg trenger vi et stort forskningsengasjement innen andre områder. Rektor Torbjørn Digernes ved NTNU og adm.direktør Unni Steinsmo ved SINTEF hadde før valget en kronikk i Aftenposten som het ”En global veiviser” hvor de etterlyste en stor satsing på forskning for å løse klimautfordringene.

”Kombinasjonen av kunnskap og teknologi er nøkkelen til å løse klimaspørsmålet, både med hensyn til hvordan vi som samfunn innretter oss på et klima i endring, og hvordan vi skal redusere de menneskeskapte klimagassutslippene. Vi trenger økt innsikt i og kunnskap om kultur, mennesker og samfunnssystemer. Utvikling av ny teknologi er en forutsetning for å kunne oppnå våre klimamål” skrev Digernes og Steinsmo.

NTNU og SINTEF ønsker at Norge skal bli et globalt utstillingsvindu og det skal satses på klimateknologier som solcelleteknologi, offshore vindkraft, vannkraft, CO2-håndteringsteknologier, klimanøytrale bygg og bioenergi i tillegg til mer grunnforskning.

Utfordringen til de medisinske miljøene er om vi skal gjøre mer for å møte helseutfordringene som kommer som en konsekvens av klimaendringene. Her er det godt mulig at det finnes et langt større engasjement enn hva jeg er klar over. Kanskje du har innspill til hva vi bør gjøre?