Kulturhelse

Forskning.no hadde et oppslag i mai med overskriften ”Bedre helse med kultur”. Bakgrunnen for oppslaget var en vitenskapelig publikasjon fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag som viste en assosiasjon mellom kulturdeltakelse og selvopplevd helse, tilfredshet med livet og mindre angst og depresjon.

Siden dette var epidemiologisk forskning, er det ikke sikkert at det er en direkte årsakssammenheng mellom deltakelse i kulturlivet og bedre helse. Det kan være at det er et spesielt utvalg av mennesker som deltar i kulturlivet. Allikevel var dette et spennende funn som er verdt videre studier.

I de to siste ukene har jeg vært på konserter med Timbuktu, Karpe Diem, Kaizers Orchestra og Jo Nesbø samt vært på Gålå og sett Peer Gynt oppsetningen. Det er ingen tvil om at alle disse kulturopplevelsene har gitt meg mye glede, gode følelser og en takknemmelighet over at vi har så mange dyktige musikere og skuespillere. Spørsmålet er om kulturopplevelsene ga meg bedre helse?

Nå er helse en omdiskutert størrelse. Verdens helseorganisasjon definerte helse for 60 år siden som ”en tilstand av komplett fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller lyte”. Jeg vet ikke hvor mange av oss som faller innenfor denne definisjonen – sannsynligvis vil vi alle kunne bli definert som syke. Denne definisjonen var en gang framtidsrettet og positiv som inkluderte psykiske og sosiale faktorer, men virker i dag motsatt.

British Medical Journal hadde i sommer en utgave med teksten: ”Health - Time for a new definition?” over hele coversiden. En av artiklene inneholdt et forslag om å endre definisjonen av begrepet helse slik at definisjonen er mer tilpasset dagen virkelighet. Helse foreslås definert som ”the ability to adapt and self manage” i møte med sosiale, fysiske og emosjonelle utfordringer.

En slik definisjon, eller konsept som forslagstillerne foretrekker å kalle formuleringen, vil langt bedre ivareta alle de som lever med kroniske sykdommer og tilstander og som ikke opplever at de er syke hele tiden, men som har lært seg å leve et godt og rikt liv til tross for kroniske plager. Den gamle definisjon har vært særlig kritisert for begrepet ”komplett” i forbindelse med velvære. Det bidrar til å sykeliggjøre samfunnet og stimulerer til å finne nye tilstander som trenger behandling. Det finnes flere eksempler på at normale aldringsprosesser er blitt definerte som ”sykdommer”.

Helse som ”the ability to adapt and self manage” er en langt mer dynamisk tilnærming enn den rådende definisjonen fra Verdens helseorganisasjon. Det handler om å takle og håndtere livets utfordringer og at den enkelte, som er i stand til det, må bidra aktivt for å håndtere eget liv og fremme egen helse.

For egen del opplever jeg at kulturopplevelser som konserter, litteratur og teater, bidrar til at jeg lettere møter hverdagens utfordringer. Jeg bidrar til egen helse og bygger det jeg vil kalle kulturhelse. Kulturopplevelser som øker kapasiteten min til å tilpasse meg og håndtere sosiale, fysiske og emosjonelle utfordringer.

Jeg så like mye på de som sto og satt rundt meg som på musikerne under konsertene i Borggården og Vår Frues kirke under Olavsfestdagene i Trondheim. Den gleden og entusiasmen som musikken skapte i den enkelte så i alle fall ut som klart helsefremmende.

I 2006 var jeg så heldig å bli invitert inn i en poesiring som var etablert og drives av en kollega, Arild Vedvik. Han hadde lest i Dagens Medisin at jeg var interessert i litteratur. Nesten hver dag året rundt får jeg en e-post med et dikt. I invitasjonen skrev han at ”dette skal ikke være noen ekstra byrde, men et pustehull. Til glede, oppmuntring og refleksjon. Kanskje til inspirasjon”. Han hadde rett på alle punkt og jeg er sikker på at dagens dikt har bidratt til å gi meg bedre helse - kulturhelse.

Lykke til med flere kulturopplevelser.