Denne uka fylte Jan Erik Vold 70 år og derfor passer det godt med en tittel som inneholder uke i ulike varianter.

I forrige uke kom statsbudsjettet. I følge Morgenbladet var reaksjonene fra universitetssektoren forutsigbare: ”Til tross for at alle kurver peker oppover, er klagesangen fra universitetssektoren unison og konstant. Nå er det ikke uvanlig at folk er misfornøyde etter en budsjettrunde. Det spesielle med universitetssektoren, er at vi ikke husker når den sist var fornøyd.”

Det er ikke hyggelig at sektoren jeg tilhører, får ord på seg for å være konstant misfornøyd. Nå vet jeg jo at dette ikke er riktig. I universitetssektoren er det mange som er fornøyd og som med stor entusiasme gjennomfører undervisning og forskning. Mange forskningsområder og forskningsgrupper har også tilstrekkelig tilgang på forskningsmidler. Statsbudsjettet skal vi derfor kunne klare å leve med.

Utfordringen er heller at potensialet for forskning og høyere utdanning ikke utnyttes. Vi kan nå så mye lengre som kunnskapsnasjon hvis vi utnytter mulighetene. Vi har utrolig mange dyktige unge forskere som er villige til å vie livet sitt til forskning og undervisning uten at vi kan gi dem muligheten. Vi har registre og biobanker som kan bidra til å løse de store folkesykdommene. Vi har et næringsliv som trenger forskning for å opprettholde konkurranseevnen. Kort sagt er mulighetene enorme.

En storsatsing på forskning og høyere utdanning må ikke begrunnes i at universitetssektoren ønsker mer penger. Begrunnelsen må være at befolkningen ser at dette er viktig for å sikre fremtidige inntekter og arbeidsplasser i Norge. Selvfølgelig er vi i universitetssektoren motiverte for å ta i bruk mer penger, men det skulle bare mangle at vi ikke er ambisiøse på vegne av forskningen og høyere utdanning.

Så får vi heller gå i oss selv og se om vi bruker rett strategi for å få mer penger til forskning og høyere utdanning. Å fremstå eller bli oppfattet som en gjeng misfornøyde er ingen god fremgangsmåte. Vi bør også bidra til endringer i sektoren hvis det er nødvendig for mer optimal utnyttelse av de ressursene vi allerede mottar.

For eget vedkommende var forrige uke også en jubeluke. Sist torsdag fikk jeg, sammen med fagdirektør Gudmund Marhaug ved St. Olavs Hospital, åpne et nytt stort internasjonalt forskningssenter for lindrende behandling. Tittelen på senteret er European Palliative Care Research Center. Senteret er et felles prosjekt mellom Det medisinske fakultet og St.Olavs Hospital. Kreftforeningen bidrar med 15 millioner kroner.

Forskningssenteret skal koordinere forskningsmiljøer fra Skottland, England, Italia, Danmark, Tyskland og Sveits, i samarbeid med USA, Canada og Australia.

– Vi er for små og for få til ikke å samarbeide på tvers av land. Dette senteret gir spennende muligheter og utfordringer, og vi skal være stolte av å ha det her i Trondheim, sa professor Stein Kaasa fra Forskningsgruppe for smerte og palliasjon ved St. Olavs Hospital og Det medisinske fakultet, NTNU ved åpningen.

En annen ting vi er stolte av i Trondheim er Uka. Nå nærmer Uka-09 seg slutten – denne store studentfestivalen som arrangeres annet hvert år og som varer i tre uker. Det begynte i 1917 og årets arrangement er det 45. Jeg er overbevist om at unike studentmiljøet i Trondheim bidrar til at vi rekrutterer de beste studentene.

Jeg har også fått med meg årets revy, Skabaré. Her var det mange morsomme innslag og flere talentfulle skuespillere. Jeg skal ikke dele ut terningskast, men revyen bidrar til at Uka-09 ikke vil bli glemt.

Uka er en lang kulturuke og slik sett kan vi igjen tenke på Jan Erik Volds kjente dikt ”Kulturuke”. Det er ingen tvil om at dette diktet er et av landets mest kjente og høyt elsket. På Youtube kan du se forfatteren lese diktet i Japan. Vil du se en parodi så finner du også det med Trond Kirkvaag og ”Kultursjefen”.

Jeg håper at Jan Erik Vold har blitt skikkelig feiret.