Kunnskapsbasert barnevern?

Det har blitt mye rydding i hus i sommer. Barndomshjemmet i Kristiansund skal tømmes. Det er mye forskjellig man finner i et gammelt hus hvor alt er tatt vare på.

Sist helg fant jeg ”Statuter for Kristiansunds Barnehjem” trykt i 1924. Her kunne jeg lese i §1 at formålet for institusjonen var ”anta til Opfostring Barn der enten er fader- eller moderløs eller på Grund av Forældrenes Forhold og manglende Evne til at ta sig av dem kan betragtes som saadanne – og at gi dem den til deres barnlige Alder og Bevarelse i Daapens Pakt svarende aandelige Pleie.”

Den gang skulle ”Barna opdrages tarvelig og nøisomt. Dog skal Kosten være sund og tilstrækkelig”. Det var ikke snakk om langvarig oppfølging – ”Barna har sit Hjem i Barnehjemmet indtil de er konfirmeret eller om fornødiges noget længer”.

Det var helt sikkert mange med stort engasjement og positiv vilje til å hjelpe barna for hundre år siden – mange av institusjonene var drevet ut fra idealisme. Med dagens standard ville vi sikkert ha reagert på mye. Det var også omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjonene,  men dagens diskusjoner om barnevernet viser at det fortsatt finnes utfordringer.

I helsetjenesten er vi opptatt av at behandlingen vi gir og tiltakene vi iverksetter skal være basert på kunnskap. På mange områder har vi kommet langt med å danne grunnlaget for en kunnskapsbasert helsetjeneste, men det gjelder ikke alle områder.

Barn og unges psykiske helse er et område hvor vi trenger mer forskning og kunnskap. I Trondheim er Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) en integrert del av Det medisinske fakultet. Senteret preges av en høy forskningsaktivitet og jeg er stolt over resultatene de oppnår. Du kan også følge aktiviteten deres på Twitter.

Jeg er overbevist om at kompetansemiljøer innen områder hvor det har vært lite forskning, må bidra aktivt til å øke kunnskapstilfanget. Det skjer igjennom forskning. Slik kan barn og unge med psykiske problemer få hjelp som er basert på solid dokumentasjon.

Svært mange av de barna som trenger hjelp fra barnevernet har psykiske problemer. En studie i fjor fra RBUP Vest viste at barn som er plassert utenfor hjemmet har en femdoblet risiko for psykiske vansker sammenlignet med andre barn. Det vil si at 70 prosent av barna har psykiske problemer. Det krever at barnevernet har en høy faglig standard, men også at barnevernet har et nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten.

Regjeringen ønsker et tettere samarbeid mellom psykisk helse, rusfeltet og barnevern. Som et ledd i dette har de i Tromsø startet en prosess for at RBUP og Barnevernets utviklingssenter (BUS) skal bli en felles enhet. Jeg tror det er riktig at barnevernet kommer tettere på kompetansemiljøene som er eksperter på psykisk helse. En tilsvarende prosess er varslet for RBUP Vest og BUS Vest og vi følger nok etter.

Årsrapporten for 2009 for BUS Midt viser at dette er et relativt lite fagmiljø som helt sikkert vil ha glede av å komme nærmere et mye større og mer forskningstungt fagmiljø ved RBUP. Det viktigste er likevel å styrke forskningsaktiviteten og kompetansen innen barnevernet og derfor trenger vi sterke fagmiljøer som driver med forskning av høy kvalitet.

Sett fra sidelinjen kan det se ut som vi trenger et enda sterkere fokus på barnevernet. Brukerne er ikke en ressurssterk gruppe som står på barrikadene, men blant de mest sårbare vi har i samfunnet. Målet må være at tiltakene som barnevernet gjør er basert på den best oppnåelige kunnskap som finnes samt at vi bidrar til å øke kunnskapsnivået.

Barnevern dreier selvfølgelig ikke bare om forskning og bruk av dokumenterte intervensjoner. Det er en vanskelig avveining mellom mange ulike hensyn hvor det ikke alltid er enkelt å ha fasitsvar. Når skal barnevernet gripe inn? Hvor mye tvang skal brukes?

Det finnes mange engasjerte medarbeidere innen barnevernet som bidrar til at barn og unge får en langt bedre oppvekst enn hva de ellers ville ha fått. Samtidig er det et verdivalg for samfunnet hvor mye ressurser vi ønsker å bruke innen dette feltet.

De hadde langt mindre ressurser for hundre år siden. Mye var basert på gaver. Det medførte tøffe prioriteringer. På Kristiansund Barnehjem var prioriteringen ved inntak ”Barn under 2 aar optas i Regelen ikke. Moder- eller faderløse Pikebarn har ved Optagelsen Fortrinnet for Guttebarn.”

Håpet nå må være at engasjementet for barnevernet fortsetter etter at media har lagt saken bak seg.