Ledelse av universitetene

NTNUs styre hadde nylig styreseminar på Jægtvolden i Nord-Trøndelag. Dekanene fikk være med den første dagen, -og et av temaene som vi diskuterte-, var hvordan vi skal sikre god medvirkning og ledelse i neste periode.

Neste sommer er det slutt på en fireårs- periode ved NTNU. Det innebærer at alle instituttlederne er på valg eller må søke på et nytt åremål. Ved NTNU har vi en hybridmodell hvor det er forskjell fra fakultet til fakultet om instituttlederne er valgt eller ansatt på åremål. Alle dekanene ved NTNU er ansatte og må søke nytt åremål hvis de kan ha ny periode. Dekaner kan sitte i maksimalt 12 år. NTNU skiller seg fra universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø ved at også rektor er ansatt på åremål.

Ledergruppa på universitetet (rektorat og dekaner) er enige om at tiden er inne for å ansette alle instituttlederne uansett fakultet. Jeg tror at det er viktig at vi legger til rette for å sikre oss ledere som er både motivert og har kompetanse til å gjøre jobben. Dette kan kvalitetssikres gjennom en ansettelsesprosess. Instituttlederjobben blir stadig mer krevende og er viktig for at de ansatte skal oppleve god medvirkning. Instituttlederjobben er også avgjørende for at vi skal nå målene våre.

Vi diskuterte også om vi skal fortsette med egne fakultetsstyrer eller om det er nok med råd på fakultetsnivå. Her ønsker flertallet av fakultetene at vi fortsetter med styrer. Holdningen er at styrer oppleves som viktigere for eksterne medlemmer og gir en sterkere innflytelse over virksomheten. Problemet kan oppstå hvis et styre på fakultetsnivå beveger seg i en annen strategisk retning enn institusjonens styre.

Det er derfor en utfordring å beskrive mandatet til fakultetsstyrene slik at de har en naturlig plass i universitetssystemet. Bør for eksempel styreleder være med i styringsdialogene mellom rektor og fakultetene? Dekanus ansettes av universitetets styre og rapporterer til rektor. Det er helt klart mest ryddig med bare ett styre i en organisasjon og slik sett bør vi ha fakultetsråd. På tross av dette har vi hatt fakultetsstyrer nå i denne perioden uten større problemer. 

Det blir styret ved NTNU som seinere skal bestemme hvordan vi skal rekruttere instituttledere og om det blir fakultetsstyrer.

Jeg tror at tiden er inne for å diskutere hvordan vi ønsker at universitets- og høyskolene skal ledes og hvordan vi skal sikre god kontinuerlig ledelse. Det er universitets- og høgskoleloven som legger rammene for dette og vi bør være villige til  å vurdere om denne bør endres.

Vi har beveget oss fra valg til ansettelser og enhetlig ledelse. Dette tror jeg er viktig og riktig. Det kan være en utfordring med kontinuiteten når lederne er ansatt på åremål. Vi bør derfor diskutere om det er riktig å bytte ut hele universitetsledelsen hvert fjerde år. Jeg har vært en varm tilhenger av åremålsstillinger, men ser at det gir utfordringer for institusjonen at rektor, dekaner og instituttledere kan forsvinne samtidig.

Universitet og høgskoler er store og komplekse organisasjoner som har gjennomgått omfattende endringer.  Vi trenger ledere som klarer å møte de stadig nye utfordringene og samtidig ivareta utdanningsinstitusjonenes egenart og funksjon i samfunnet. Det er viktig at vi hegner om det beste i universitetstradisjonen.

Vi står foran et spennende år ved NTNU. Mange ledere skal i tenkeboksen om de ønsker å satse på en ny periode og nye ledere skal rekrutteres. Jeg føler meg sikker på at NTNU vil få gode ledere i fortsettelsen. Vi bør allikevel ha en kontinuerlig diskusjon om ledelse og styring i sektoren og hvordan vi sikrer medbestemmelse og medvirkning.