Lei av å bli lurt

Nå er de Olympiske leker i London over og også denne gangen ble idrettsutøvere tatt for doping. Det er stor forskjell på å vinne og å havne lengre nede på resultatlistene og det frister enkelte idrettsutøvere til å jukse. Nå har mange av idrettsutøverne som har vært tatt gjennom årene, vært gode idrettsutøvere som også har oppnådd svært gode resultat uten doping.

I forskningen er det også stor forskjell på de som gjør store gjennombrudd innen forskningen med publikasjoner i de beste tidsskriftene og forskere som når et mer gjennomsnittlig nivå. De beste kan oppnå status som rockestjerner og få stor internasjonal berømmelse. Det er bra for interessen rundt forskning at noen lykkes så godt.

I forrige uke leverte et internasjonalt ekspertpanel en rapport om forskningen til den danske hjerneforskeren Milena Penkowa. Hun er under etterforskning for forskningsjuks. Ekspertpanelet fant holdepunkt for at hun hadde jukset i 15 av de 79 vitenskapelige artiklene som de hadde undersøkt. Københavns Universitet sender nå sakene over til Udvalget Vedrørerende Videnskabelig Uredelighet.

Historien om Milena Penkowa er som hentet ut fra en spenningsroman. Hun hadde allerede startet forskerkarrieren da hun i ung alder fullførte medisinstudiet med svært gode karakterer. I 2002 avviste bedømmelseskomiteen avhandlingen hennes og antydet uredelighet.

Dekanen ved fakultetet (siden rektor på universitetet) oppnevnte deretter nye eksperter som mente at bedømmelseskomiteen hadde misforstått avhandlingen og gikk god for resultatene (se rapport om saken). I forbindelse med diskusjonen rundt avhandlingen, hadde hun problemer med å levere ønsket dokumentasjon. Penkowa hevdet at årsaken var at mor og søster var blitt drept i en bilulykke, men de «døde» dukket på mirakuløst vis opp i disputasen i 2006.

Senere sendte vitenskapsministeren som var venn av Penkowa, 30 kritiske spørsmål fra en anonym kilde til det danske forskningsrådet om tildelingene til en konkurrent av henne. I 2008 ble hun politianmeldt av Dansk Selskab for Neurovidenskab for underslag av penger. Penkowa skyldte via forfalskede papirer på en studentassistent, men han kunne dokumentere sin uskyld. I 2010 ble hun dømt til tre måneders betinget fengsel for forholdet og suspendert fra stillingen sin ved Københavns Universitet

Til tross for de mange mistankene og politietterforskningen, innstilte rektor henne til en prestisjetung forskningspris som hun fikk i 2009. Hun var lenge en høyt profilert person i media og var regnet som en av Danmarks mest lovende forskere.

Milena Penkowa er én blant mange unge lovende og spesielt begavede forskere som har blitt tatt for forskningsjuks. John Darsee var hjerteforsker som ble tilbudt jobb ved Harvard University som 33-åring etter at han som stipendiat publiserte fem glimrende vitenskapelige arbeider i løpet av 15 måneder. Han ble av Eugene Braunwald, som er en av nestorene ved universitetet, omtalt som den mest lovende forskeren som hadde vært på laboratoriet hans. Det viste seg å bygge på juks. Harvard trakk siden 30 av publikasjonene hans, mens hans tidligere arbeidsgiver Emory University trakk 52.

Fra Norge husker vi Jon Sudbø-saken i 2006. Jon Sudbø var en av Norges mest lovende kreftforskere. Det viste seg at han hadde fabrikkert data som var publisert i de beste medisinske tidsskriftene. Det endte med at Universitetet i Oslo frakjente han doktorgraden.

Likheten mellom disse tre forskerne er at de alle tre hadde potensial til å bli verdensledende forskere på ordinært vis, men endte opp med å oppnå berømmelse og ære via juks.

Like lite sannsynlig som idretten blir kvitt dopingproblemene, blir vi kvitt forskningsfusk. Det innebærer at vi hele tiden må tenke på hvordan vi kan forebygge uredelighet og juks fra forskere.

Lover og forskrifter kan bidra til å begrense forskningsfusk. Like viktig er det å bygge en kultur med vekt på etikk og redelighet. Samtidig må vi ha gode systemer for hvordan studier skal gjennomføres og kontrolleres. Vi må også være ærlige på at vektleggingen av publikasjoner i de beste tidsskriftene og økonomiske belønningsordninger for de beste forskerne, kan bli en fristelse for noen til å jukse. Prestasjonene til de beste forskerne skal vi selvsagt fortsette å feire og hedre.

Det er vanskeligere å jukse i forskningsmiljøer som involverer flere forskere og veiledere med åpenhet rundt prosjektene og resultatene. Vi som er ledere må legge til rette for at vi bygger en forskningskultur som fremmer redelighet. Ved Det medisinske fakultet, NTNU har vi utarbeidet en forskningsportal som har som formål å legge til rette for god og redelig helseforskning.

Vi klarer oss veldig godt med idrettsprestasjoner som oppnås uten bruk av dopingmidler. Tilsvarende er det ødeleggende for forskningen hvis den bygger på juks. La oss derfor håpe at vi blir mindre og mindre lurt både i idrett og forskning. Eller som Postgirobygget synger: ”Fristelsene smaker bedrag. Anabole steroider. Til talentene. Verdensrekordene er tabloide. Var det vinnern som vant. Lei av å bli lurt.”