Europaparlamentet i Brussel diskuterer i disse dager finansieringen og størrelsen av Horizon 2020, EUs nye rammeprogram for forskning og innovasjon. Horizon 2020 har et foreslått budsjett på 80 milliarder euro for perioden 2014-2020. Dette innebærer en betydelig økning fra det 7. rammeprogrammet som var på rundt 50 milliarder euro.

Vi som er ansvarlige for helseforskningen i Europa, har vært engstelige for at denne forskningen prioriteres lavere i det nye programmet. Derfor sendte European Medical Research Councils (EMRC - en organisasjon i European Science Foundation), et brev til alle medlemmene av Europaparlamentet i november for å klargjøre noen av utfordringene.

Helsetjenesten er prioritert i alle de europeiske landene. Som et gjennomsnitt brukes rundt 10 prosent av brutto nasjonalproduktene på helsetjenesten. Dette tilsvarer rundt 2730 euro per person. Helseforskning og helseforskere har også et godt omdømme i Europa, men det brukes bare rundt 40 euro per person til helseforskning. Innbyggerne bruker 20 ganger mer på alkohol og tobakk.

De nasjonale forskningsrådene bruker i gjennomsnitt 25-35 prosent av budsjettene sine på helseforskning. EUs rammeprogram har disponert i underkant av 15 prosent til helseforskning, mens forslaget til Horizon 2020 vil redusere dette til rundt 11 prosent.

USA bruker langt mer offentlige midler på helseforskning enn hva vi gjør i Europa. Mer enn 50 prosent av alle offentlige forskningsmidler går til helseforskning og i 2009 utgjorde det rundt 143 euro per person.

I brevet til de europeiske politikerne ble fire forhold vektlagt. For det første bidrar helseforskning til bedre helse og livskvalitet for innbyggerne i Europa. Utover helsegevinsten har dette også en positiv virkning på samfunnet. For det andre gis forskere og helsearbeidere bedre innsikt i hele sykdomsforløpet fra forebygging til diagnose og behandling, som resulterer i bedre avgjørelser og intervensjoner. Tredje punkt er nødvendigheten av helseforskning for å bidra til industriell utvikling og innovasjon innen områder som legemidler og bioteknologi. Vi trenger mer forskningsdrevet innovasjon for å sikre en helserelatert industri i Europa. Det siste punktet er hvordan helseforskning kan bidra til å håndtere de stadig økende helseutgiftene gjennom en mer kostnadseffektiv helsetjeneste.

Som jeg har skrevet om i et tidligere blogginnlegg, ble EMRC nedlagt før jul. Arbeidet blir videreført i den nye gruppen Scientific Review Group for the Biomedical Sciences (SRG-MED) som jeg leder. SRG-MED skal dermed følge opp tidligere initiativ fra EMRC. For to uker siden skrev jeg om samarbeidet med Science Europe og at jeg var gjest på Medical Sciences Scientific Committee (MED) sitt første møte i Lausanne.

Der ble vi enige om å sende en felles henvendelse til EU-politikerne i Europaparlamentet for å følge opp brevet som EMRC sendte i november i fjor. I mellomtiden har vi også hatt kontakt med utvalgte politikere for å gjøre dem klar over at Europa kan risikere å nedprioritere helseforskningen i Horizon 2020.

Vi satte også opp en enkel tabell som viser forskjellene mellom Europa og USA. Vi publiserer flere vitenskapelige artikler innen helseforskning i Europa (EU25) enn i USA, 38 versus 33 prosent av alle vitenskapelige artikler innen området, men de amerikanske vitenskapelige artiklene siteres langt oftere, 48 versus 42 prosent av alle siteringer.

Målet vårt er at EU øker overføringene til helseforskning i størrelsesorden fem milliarder euro i Horizon 2020 - det vil si for perioden 2014-2020, og at det etableres et eget program for store internasjonale forskerinitierte kliniske studier, som også kan bidra til næringsutvikling og nye arbeidsplasser.

Kontakten med europeiske politikere viser at helseforskningen har et godt omdømme innenfor EU-systemet. Inntrykket vårt er at det ikke er en ønsket politikk å redusere den relative størrelsen til helseforskningen. Det er likevel ikke helt enkelt å få til endringer nå, men vi håper uansett på at innsatsen vår vil bidra til å styrke helseforskningen fremover.

Det kan nok oppfattes som et paradoks at lederen for MED i Science Europe, professor Richard Frackowiak fra University of Lausanne i Sveits, og jeg som leder for SRG-MED i European Science Foundation, fronter et initiativ for å øke forskningsinnsatsen innen helse i EU. Selv om landene våre ikke er medlemmer av EU, er både Sveits og Norge fullverdige medlemmer av rammeprogrammene for forskning og innovasjon. I tillegg er det et sterkt engasjement i de to organisasjonene fra medlemmene som kommer fra EU-land.

Det er litt lettere å bidra til lobbyvirksomhet i Brussel etter hvert som jeg har fått mer innsikt i EU-organisasjonen. Erfaringen er at vi blir lyttet til når vi kommer med et felles budskap på vegne av helseforskerne i Europa. Det skal bli spennende å se om brevene våre får innflytelse på den endelige behandlingen av Horizon 2020 i Europaparlamentet.