Lønner det seg å satse på medisinsk forskning?

Vanligvis skriver jeg om nye ting. Denne gangen skal jeg skrive om en rapport som er vel to år gammel, men som allikevel er viktig. Lønner det seg å satse på medisinsk forskning?

Det er selvfølgelig av stor interesse for de som finansierer medisinsk forskning å vite om det er verdt pengene, men det gjelder nok også vi som står for forskningen, pasientene og befolkningen for øvrig.

I Storbritannia etablerte Academy of Medical Sciences, Medical Research Council og Wellcome Trust et forum i 2004 med mål om å fastslå det samfunnsøkonomiske utbytte av medisinsk forskning. I 2006 kom rapporten: ”Medical Research: Assessing the benefits to society” som blant annet anbefalte mer forskning på området.

De tre organisasjonene som sto bak det nevnte forumet initierte derfor en studie som skulle se på den økonomiske avkastningen av forskningen i forhold til investeringene. Forskningen ble gjennomført av et konsortium under ledelse av Health Economics Research Group (HERG) på Brunel University. Rapporten ble publisert i november 2008 – ”Medical Research: What’s it worth”.

I forbindelse med forskningen ble det utviklet en metode for å beregne avkastning i form av bedret helse og avkastning i form av økt verdiskapning (BNP).

For å se på helsegevinstene innen hjerte- og karforskning stilte de flere spørsmål som:
- Hvor mye offentlige og private forskningsmidler ble brukt på hjerte- og karforskning i Storbritannia fra 1975 til 1992?
- Hvor stor andel av den globale forskningen innen området ble gjort i Storbritannia?
- Hva er tiden mellom investeringer i forskning og bedret helse?
- Hva var de viktigste behandlingene og intervensjonene for hjerte- og karsykdommer i perioden 1985-2005?
- Hva var verdien av bedret helse for hver av disse behandlingene?
- Hva var kostnadene for disse behandlingene?

Samtidig var det viktig å prøve å fastslå hvilken effekt forskningen hadde på økonomien i Storbritannia. Det kan være blant annet hvordan forskningen tiltrekker seg høyteknologisk industri, hvordan nye selskaper dannes og hvordan forskningen gir bedre kunnskapsutnyttelse på andre områder.

Forskerne estimerte at avkastningen på investeringene i hjerte- og karforskning i årene 1975-1992 tilsvarer en årlig avkastning på rundt 39 prosent. Det andre området som ble studert var mental helse og her ble den årlige avkastningen estimert til 37 prosent.

Denne avkastningen tilsier at for hver krone som blir investert i hjerte- og karforskning så er avkastningen 39 øre per år. Estimatet på 39 prosent er satt sammen av en positiv effekt på BNP på 30 prosent og en økonomisk gevinst på bedret helse på 9 prosent.

Tidsperioden mellom investeringene i forskning og fram til man kunne se den økonomiske avkastningen ble anslått til å være rundt 17 år. Forskerne påpekte at hvis man klarer å redusere denne tiden så vil den økonomiske avkastningen av forskningen øke ytterligere.

Denne rapporten er godt nytt for myndighetene i Norge og alle private stiftelser og organisasjoner som bidrar med finansiering av medisinsk forskning. Selvfølgelig er det forskjeller mellom Storbritannia og Norge, men det er ikke usannsynlig at den økonomiske avkastningen er tilsvarende hos oss.

Utfordringen vår er også å påpeke at det tar tid fra vi bevilger penger til forskning til vi klarer å påvise nytteverdi. Et perspektiv på 17 år er lang tid. Kanskje ser vi i dag de positive resultatene av forskningen da Gro Harlem Brundtland var statsminister på begynnelsen av nittitallet.

Ingen kan vel hevde at medisinsk forskning er en dårlig investering etter denne rapporten? Det finnes også tidligere rapporter som viser at medisinsk forskning lønner seg som ”Exceptional economic returns on investments in medical research”.