Lund-deklarasjonen og nepotisme

Igjen har jeg møtt kollegaene mine i Nordisk samarbeidsnemd for medisinsk forskning – forkortet NOS-M. Det er et samarbeidsorgan for de nordiske forskningsrådene som finansierer medisinsk forskning.

Det er alltid interessant å høre om aktuelle forskningspolitiske saker i de andre landene. Sverige har dette halvåret en sentral rolle med formannskapet i EU. Det gir også muligheten til å sette agendaen for europeisk forskning.

Noe av det første svenskene gjorde etter å ha overtatt formannskapet, var å samle 350 sentrale personer innen europeisk forskning og forskningspolitikk til et møte i Lund. Møtet resulterte i et felles dokument, Lund-deklarasjonen, som sannsynligvis vil få stor innflytelse på EUs forskningspolitikk i tiden som kommer.

Deltakerne på Lund-møtet ønsket en kursendring i EU bort fra de byråkratiske og rigide tematiske programmene og heller en satsing på de store globale utfordringene som klimaendringene, vannmangelen, den aldrende befolkningen og pandemier. I dokumentet ligger det også et ønske om mer forskerinitiert grunnleggende forskning og en satsing på infrastruktur.

Lund-deklarasjonen etterlyser også en modernisering av universitetene og økt samarbeid mellom universitetene og andre forskningsinstitusjoner. Europa skal kort og godt settes i en lederposisjon for å løse de store globale utfordringene.

I et vedlegg til deklarasjonen uttrykkes det et ønske om å etablere en champions league for universitetsforskning. Underforstått kan det ikke forventes at alle institusjoner skal være i samme ”divisjon”. Slik sett går utviklingen i Norge fortsatt motsatt vei med stadig flere universitet.

Et annet tema som ble diskutert var peer-review ordningen i de nordiske landene. I peer-review ligger det at forskere vurderer andre forskeres søknader til forskningsrådene. Dette er et aktuelt tema i både Sverige og Danmark.

Tilbake i 1997 publiserte Wennerås og Wold en artikkel i Nature med tittelen ”Nepotism and sexism in peer-review”. De viste at kvinner i Sverige ble diskriminert ved tildeling av forskningsressurser. De antydet også at forskere med kontakter i forskningsrådet, fikk bedre uttelling. De omtalte dette som nepotisme.

Nepotisme kommer fra det latinske ordet for nevø, nepos, og brukes opprinnelig for å karakterisere en favorisering av slektninger. Uttrykket skal komme fra middelalderen og er en beskrivelse av hvordan enkelte paver i Den katolske kirke utnevnte egne nevøer til viktige verv.

Fortsatt foregår det diskusjoner om det er lettere for enkelte å vinne fram med søknadene sine. Sandström og Hällsten skrev i fjor en artikkel som het ”Persistent nepotism in peer-reviw. De kunne ikke lenger påvise en forskjell basert på kjønn, men mente at de uten nettverk har vanskeligere for å få støtte”.

I Sverige gjennomfører nå Vetenskapsrådet egne undersøkelser for å kartlegge om det fortsatt forekommer nepotisme slik Sandström og Hällsten beskriver fra søknadsbehandlingen i 2004.

I Danmark foregår det også en diskusjon om hvordan man kan sikre seg mot nepotisme. En gjennomgang viste at forskningsrådsmedlemmene og deres nettverk fikk en relativ stor andel av tildelingene. Nå var dette også de beste forskningsgruppene i Danmark og ingen kritikkverdige forhold ble påvist. Allikevel ønsker Vitenskapsministeren at utenlandske forskere skal ha større innflytelse på tildelingene i Danmark.

Det er svært viktig at de som søker om forskningsmidler blir behandlet rettferdig og at ingen forfordeles på grunn av kontakter eller kjønn. Derfor har Norges forskningsråd i dag stort fokus på søknadsbehandlingsprosessene og håndtering av habilitet. Forskningsrådet bruker også normalt utenlandske eksperter for å vurdere søknadene. Åpenhet om hva som skjer ved tildelinger kan forebygge nepotisme.

NOS-M er viktig for å fremme medisinsk forskning i Norden. Vi ble på møtet enig om å utarbeide et felles nordisk strategidokument for medisinsk forskning. Det satser vi på å presentere på et større nordisk møte høsten 2010. Det blir spennende å se om vi lykkes.