Mann av huse

I forrige uke arrangerte vi tre allmøter for alle som er involvert i utdanning ved fakultetet. Studieseksjonen laget også en invitasjonsfilm - Mann av huse. Hensikten med allmøtene var å sette søkelyset på utdanningsvirksomheten ved Det medisinske fakultet og at den enkelte som er involvert i undervisning og veiledning skulle få bedre innblikk i helheten av aktivitetene. Likevel var det aller viktigste å få innspill og tanker fra alle underviserne våre om hvordan vi kan bli enda bedre og legge til rette for en fortsatt god dialog.

Jeg har aldri som dekan opplevd å samle så mange ansatte til allmøter - flere hundre ansatte møtte opp. Det hører med til historien at alle var sterkt oppfordret til å møte, men jeg tar det likevel som et uttrykk for at det er et stort engasjement blant de ansatte for utdanningene våre.

Vi har de siste årene arbeidet målbevisst for å styrke forskningsaktiviteten ved fakultetet med blant annet større forskningsgrupper, økt internasjonalisering, kjernefasiliteter og et bedre støtteapparat for forskerne.

Et resultat av dette så vi også sist uke da Forskningsrådet ved Fagkomiteen for medisin, helse og biologi (FRIMEDBIO) annonserte tildelingen av nær 246 millioner kroner til 34 prosjekter – 18 forskerprosjekter, 10 unge forskertalenter og 6 personlige postdoktorstipend.

Det medisinske fakultet ved NTNU fikk innvilget 3 forskerprosjekt, 3 unge forskertalenter og 2 postdoktorstipend. Det var helt fantastisk at vi fikk nesten 25 prosent av antallet prosjekter til FRIMEDBIO. De fleste vil nok være enig i at dette er uttrykk for en vellykket satsing på forskning.

I tiden som kommer ønsker vi å satse enda mer på utdanning og utdanningskvalitet. Vi har nok hatt en tendens til å være mest opptatt av forskningsaktiviteten og tidvis snakket mindre om utdanning. Universitetssystemet er også bygd opp rundt at forskerne skal dokumentere solid vitenskapelig produksjon for å gjøre karriere, mens utdanningsdelen vektlegges mindre. Kanskje tiden er inne for å se på om det bør være muligheter for ulike karriereløp?

Ved National University of Singapore har de endret karrieresystemet slik at ansatte kan velge tre ulike løp ved det medisinske fakultetet. Det er enten hovedvekt på forskning, utdanning eller klinikk. Det innebærer at en karriere innen utdanning med undervisning, master i medisinsk utdanning og forskningsaktivitet innen utdanning, kan gi tilsvarende god karriere som for de som driver med mer tradisjonell medisinsk forskning. De siste må selvfølgelig også undervise.

På allmøtet presenterte jeg hele undervisningsporteføljen vår og hvilke planer vi har videre. Fortsatt er profesjonsstudiet i medisin basisen vår med 719 studenter, men vi har i tillegg seks masterprogram - tre engelske (Neuroscience, Molecular Medicine, Excercise Physiology and Sport Sciences) og tre norske (helseinformatikk, klinisk helsevitenskap, barn og unges psykiske helse) med til sammen 404 studenter. Klinisk helsevitenskap har to studieretninger Anvendt klinisk forskning og Fedme og helse, og vi starter en tredje i Smerte og palliasjon fra høsten 2014.

Vi planlegger også oppstart av en master i global helse (2015) og en master i farmasi (2014) som er vedtatt. Fra nyttår flytter i tillegg Institutt for bevegelsesvitenskap til fakultet. Det innebærer årlig rundt 100 nye bachelor- og 20 nye masterstudenter.

Professor Ivar Skjåk Nordrum presenterte gjennomgangen vi nå gjør av medisinstudiet.  Studiet vårt er fra 1993 og tiden er inne for å se på hva som bør endres. Vi ønsker å beholde grunnstammen med studentaktiv læring, tidlig pasientkontakt, fagintegrasjon og spirallæring. Dette er også i tråd med internasjonale anbefalinger. Samtidig vet vi at vi trenger mer vektlegging av kommunehelsetjenesten og interprofesjonell læring. Vi har blant annet etablert en tenketank av nyutdannede leger og studenter som helt sikkert vil gi oss gode innspill.

Prodekan Hilde Grimstad snakket om utdanningskvalitet og det nye kvalitetssikringssystemet til NTNU.  Vi gjør allerede i dag mye god kvalitetssikring av studiene våre, men ønsker å bli bedre til å dokumentere hvordan vi har fulgt opp det som ikke har fungert tilfredsstillende. Det er viktig at studentene føler seg trygg på at vi tar stilling til det som påpekes. Hilde Grimstad påpekte viktigheten av at noen tar ledelsen for hvor vi skal og hvordan vi skal gjøre det også innen utdanningsområdet.

Tilbakemeldingene etter allmøtene har vært svært positive. Utdanning engasjerer og det engasjementet skal vi ta vare på i fortsettelsen.