Medisin for ikke-medisinere

Du har sikkert sett bokserien ”For Dummies”. Bokserien er selvfølgelig ikke ment for de som er angivelig dumme – jeg kan vanskelig tenke meg at mange ville kjøpe bøkene om det var ment bokstavelig. Det er ingen tvil om at bokserien har vært en suksess med innføringsbøker om alt fra data til sport. Serien er også lett gjenkjennelig med et cover i gult og svart og gjerne med tegning av en mann.

Bokserien var en inspirasjon for meg da jeg på slutten av 90-tallet skulle utvikle et innføringsfag i medisin for teknologistudenter. Ikke at jeg oppfattet teknologistudentene som mindre intelligente, men sammenlikningen var utfordringen i å lage en kort innføring i medisin som kunne virke meningsfull for studenter med en annen fagbakgrunn. Etter hvert ble målgruppen alle studenter fra andre fakultet. Fagets navn ble Innføring i medisin for ikke-medisinere.

Hensikten med et slikt fag var å bidra til økt tverrfaglig forskningsaktivitet. Det skulle bli lettere å arbeide sammen med medisinske forskere hvis studentene hadde lært litt av ”stammespråket”. Vi tror at faget har gitt økt rekruttering til medisinsk forskning.

Medisinsk forskning er helt avhengig av forskere med ulik fagbakgrunn. Det forrige blogginnlegget mitt omtalte hvor viktig koblingen mellom teknologi og medisin kan være.

De fleste er enige om at det er viktig med tverrfaglig innsats for å løse de forskningsmessige utfordringene vi står overfor i samfunnet. Allikevel er det ikke enkelt å få til dette. Innen medisin har vi utviklet mye tverrfaglig forskningsaktivitet innenfor fakultetet. I dag har flertallet av stipendiatene våre grunnutdanningen sin fra andre fakultet. Målsettingen bør være at tverrfaglig forskning også i større grad er tverrfakultær.

Det vi trenger innspill på er gode måter for hvordan vi skal lykkes med dette. Hvordan får vi til å kombinere spissforskning innenfor de ulike fagdisipliner med forskning på tvers av disiplinene? Gis slik forskning nok kreditering ved universitetene? Er det vanskeligere å publisere slik forskning? Hvordan kan vi legge bedre til rette for emner, doktorgradsutdanning og forskningsprosjekter på tvers av fakultetene?

NTNU har etablert 6 tematiske satsingsområder som et verktøy for å bidra til tverrfaglighet og for å løse noen av de store utfordringer vi står overfor. Satsingsområdene er Energi og petroleum – ressurser og miljø, Informasjon – og informasjonsteknologi, Marin og maritim forskning, Materialer, Globalisering og Medisinsk teknologi.

Siden jeg tidligere har vært leder av det tematiske satsingsområdet Medisinsk teknologi, så har jeg sett de mulighetene som ligger i slike tematiske tilnærminger. Under området har vi satsinger som Fremtidens operasjonsrom, Helseinformatikk med Norsk senter for elektronisk pasientjournal, Kompetansesentret for 3-D ultralyd og Samfunnsmessige og etiske aspekter. Alle disse enkeltsatsingene består av deltakere fra flere fakultet. Siden Trondheim er teknologihovedstaden i Norge så har vi helt klart et ansvar for å utvikle området medisinsk teknologi.

Til tross for de tematiske satsingsområdene har heller ikke NTNU ennå klart å rive ned ”murene” mellom de ulike fagtradisjonene og fakultetene. Målsettingen er at vi skal legge enda bedre til rette for undervisning og forskning på tvers av fakultetene. Tiden vil vise om vi lykkes.

Det var utrolig morsomt å få muligheten til å utvikle et fag for studenter med en annen bakgrunn. Det er et pedagogisk privilegium å få lov til å kunne formidle faget sitt til studenter som i utgangspunktet har valgt en annen karriere. Selvfølgelig er medisin et fag som lett kan engasjere mange fordi helse er noe som angår alle.

Morsomt er det også at konseptet med medisin for ikke-medisinere er blitt innført innenfor flere områder. Ved NTNU har vi nå emner som Matematikk for ikke-matematikere og Norsk historie for ikke-historikere. Kanskje en ide for flere?