Mer alkohol – bedre folkehelse?

I forrige uke arrangerte NTNU og HIST (Høgskolen i Sør-Trøndelag) TverrSam 2015. Det var et utdanningstiltak som samlet i underkant av 700 studenter fra ni ulike helseutdanninger. I løpet av to dager fikk studentene muligheter til å arbeide sammen på tvers av utdanningene, men ikke minst få kjennskap til den kompetansen de andre studentene tilegner seg gjennom studiene.

I år fikk studentene også høre statssekretær Lisbeth Normann snakke om fremtidens helsetjeneste. Hun begynte med å gratulere studentene med å velge helseutdanning – det var i følge henne et godt valg.

Hun holdt et engasjerende innlegg om viktigheten av nødvendige endringer i helsetjenesten. Utgangspunktet er å bygge en god tjeneste med pasienten i sentrum eller pasientenes helsetjeneste som helseministeren liker å kalle det. Det innebærer mer dialog, mer flerfaglighet, mindre silotenkning, mer oppgaveglidning, økt kompetanse, mer teamarbeid og mer vektlegging av å drive kunnskapsbasert.

En kunnskapsbasert helsetjeneste krever mer forskning og muligheter til å drive forskning nær pasientene. Lisbeth Normann hadde en klar forventning om at studentene var opptatt av at det de utførte av praksis ved endt utdanning, var bygd på dokumentert kunnskap. Dette skulle gjelde om det var et enkelt sårskift eller en mer komplisert medisinsk prosedyre.

Lisbeth Normann var også opptatt av at studentene engasjerte seg i helsepolitikken. For henne var det ingen problemstilling at deltakelse i debatten rundt fag i arbeidslivet skulle oppfattes som en lojalitetskonflikt med arbeidsgiver. Helsearbeidere må delta i samfunnsdebatten for å endre helsetjenesten til det bedre.

Etter innlegget fikk rektor ved HIST, Helge Klungland, og jeg videreformidle spørsmål til statssekretæren fra studentene. Studentene hadde levert inn spørsmål via Twitter ved å bruke #tverrsam15.

Studentene viste stort engasjement og hadde sendt inn mange spørsmål. Helge Klungland begynte med å spørre om hvorfor vi i helsetjenesten i et lite land som Norge har så mange ulike journal og dokumentasjonssystem. Denne problemstillingen opptok flere studenter. Statssekretæren var enig i at dette var et problem. I følge henne var noe av årsaken svakt lederskap og for mange småkonger innen IKT. Hun trodde at et IKT direktorat kunne bedre situasjonen hvis Stortinget var enig med regjeringen.

Selv fikk jeg videreformidle et par spørsmål rundt folkehelse og økt tilgang på alkohol. Alkohol er et stort folkehelseproblem både i Norge og globalt. Hvordan kan regjeringen øke den avgiftsfrie kvoten på alkohol og legge til rette for økt forbruk, samtidig som de ønsker å fremme folkehelsen?

Statssekretær Lisbeth Normann presiserte at det viktigste for regjeringen er å beholde Vinmonopolet og sikre en restriktiv alkoholpolitikk. Det kom tydelig fram at den økte alkoholkvoten var et resultat av å «ta og gi» innad i regjeringen og det var ikke et entusiastisk forsvar av det nevnte tiltaket studentene fikk høre.

Studentene hadde spørsmål om hvordan vi skal sikre rekrutteringen av unge til helse- og omsorgsyrker og ikke minst få flere gutter til å ta helserelaterte utdanninger. Her svarte Normann at det er viktig å lage attraktive yrkeskarrierer og mer robuste arbeidsmiljøer. Fremtidens arbeidstakere vil være mer opptatt av å arbeide i team og lage spennende arbeidsmiljøer hvor ulike helseprofesjoner arbeider tett sammen til beste for pasientene. Rektor Helge Klungland kunne fortelle at HIST skal begynne med guttedager for å øke andelen gutter på enkelte utdanninger.

Hvis du ser på opptaket av seansen, vil du få høre hvordan statssekretæren svarte også på spørsmål om blant annet pakkeforløp, oppgaveglidning, profesjonskamp og at mer kompetanse i helsetjenesten er lønnsomt.

Det var viktig at studentene fikk møte en toppolitiker fra Helse- og omsorgsdepartementet. Jeg er overbevist om at for noen av studentene medførte innlegget og svarene til Lisbeth Normann at de engasjerer seg i helsepolitikk eller at de får en litt annen yrkeskarriere.

Som ledere for disse utdanningene, var Helge Klungland og jeg svært godt fornøyd med TverrSam2015 og engasjementet blant både ansatte og studenter for at disse dagene skulle bli en suksess. Det vi investerer i slike utdanningstiltak vil siden bidra til bedre samhandling i helsetjenesten. Jeg gleder meg allerede til TverrSam2016!