I forrige uke møtte jeg en god kollega som er hjertespesialist på Rigshospitalet i København. Han kunne fortelle om at han i lengre tid har fått jevnlige telefoner fra journalister med spørsmål om bruk av forskningsmidler. De har bedt om å få utlevert bilagene til forskningskontoene han disponerer.

Nå er det ikke uten grunn at journalister har fått interesse for hva forskningsmidler brukes til. I løpet av kort tid har flere overleger ved Hjertecentret blitt etterforsket og anmeldt for misbruk av forskningskontoer.

Det begynte i fjor sommer da Jyllands-Posten avslørte at en overlege hadde misbrukt forskningsmidler til private formål med blant annet innkjøp av dyre møbler til hjemmet sitt i København og årlige fisketurer til Norge. Legemiddelfirmaet MSD hadde satt inn seks millioner kroner for kliniske forsøk på hans private bankkonto.

En av Danmarks mest kjente hjertespesialister ble før jul oppsagt som professor og overlege, og siktet for økonomisk svindel. Han har blant annet betalt ferieturer for familien med forskningsmidler. Etter at saken ble kjent tilbakebetalte han nærmere 500 000 kroner til forskningskontoene.

Det er selvfølgelig dypt tragisk at dette har skjedd og svært bra at misbruket av midler ble avslørt. Det er et stort ansvar å forvalte forskningsmidler og sikre at bruken skjer i overenstemmelse med tiltenkt bruk.

Det er bekymringsfullt at kontrollen ved Rigshospitalet har vært slik at lederen i Region Hovedstaden, Vibeke Storm Rasmussen, sier at det etter en gjennomgang er «registreret en række udgifter, hvor dokumentationen generelt har været mangelfuld eller fraværende, samt at det er registreret udgifter, hvor formålet ikke tjener forskningsformål…» 

For to år siden skrev jeg om viktigheten av å ha en god administrasjon: «Jeg er stolt over at vi har fått en administrasjon som bidrar til at forskerne våre ikke ender opp med å ødelegge karrierene sine på grunn av dårlig økonomihåndtering. Administrasjonens oppgave er å legge til rette for at vi lykkes i den faglige virksomheten med undervisning, forskning, nyskaping og formidling. Samtidig skal de se til at administrative rutiner, det være seg økonomi eller personalhåndtering, skjer i tråd med god forvaltningsskikk».

Videre skrev jeg i bloggen: «Jeg får i blant referert enkeltepisoder om hvordan serviceenheten vår stopper innkjøp på grunn av at det bryter med lovverket. Det medfører ikke alltid gode ord fra de som får beskjed om at det ikke kan gjøres slik de ønsker, men jeg er overbevist om at det sikrer mulighetene for fortsatt vitenskapelig suksess i stedet for å få navnet sitt knyttet til ulovlige transaksjoner og økonomisk rot. Det er vel knapt noe som tar så mye energi og fokus som at noen stiller spørsmål ved en persons integritet i det offentlige rom».

Jeg tenkte på den tidligere bloggen min da jeg fikk høre om det som hadde skjedd i København og at en god administrasjon kan bidra til at slikt ikke skjer. Jeg er overbevist om at legene som har mistet jobben i København gjerne skulle ha sett handlingene sine ugjort. Det er selvfølgelig ingen unnskyldning for det som har skjedd.

I saken i København er det ikke bare det opplagte misbruket som blir slått opp i avisene. De har gått igjennom regninger etter restaurantbesøk og ulike innkjøp. Det blir reist spørsmål om det er riktig å spise på topprestauranter som Noma, Kong Hans Kælder, Formel B, Relæ, AOC, Kokkeriet og Grønbech & Churchill. Som i Norge er det klare retningslinjer for hvor mye som kan brukes per person på en restaurant, men på dette området har heller ikke praksis vært korrekt.

Vi bør bruke saken fra Danmark som en påminning om hvor viktig det er å sikre at praksis i bruk av forskningsmidler er i henhold til regler og forskrifter, men også med tanke på dem som har bidratt med forskningsmidlene. Det kan oppstå holdninger og praksis som virker tilforlatelig for dem som er i miljøet, men som det ikke finnes noe forståelse for i samfunnet for øvrig. Bloggeren Anne Sophia Hermansen i Berlingske representerer noen av reaksjonene i Danmark når hun skriver om den oppsagte professoren:

«Arrogant siger han til Jyllands-Posten, at han nok skulle have skrevet en bog mindre og så have beskæftiget sig mere med sine bilag. Den udtalelse er det tætteste, overlægen og tidligere formand for Hjerteforeningen kommer på anger over at have svindlet med penge øremærket syge mennesker. Det er tæt på at være hjerteløst».

Så gjelder det å være ydmyke for at det kan gjøres feil som hverken er bevisst juks eller forsøk på å tilegne seg urettmessige midler.

Kollegaen min fra København har heldigvis hatt god orden på regnskapene sine og er ikke blant de som blir etterforsket. Det gjør likevel inntrykk at noen av Danmarks beste hjertespesialister i dag sitter hjemme uten ære og uten jobb.