Det har vært mange oppslag i pressen etter at en av professorene våre presenterte en studie som så på sammenhengen mellom hormoner i svangerskapet og evnen til å kunne amme etter fødsel. Oppslagene kom da førsteforfatteren formidlet at betydningen av amming i en vestlig kontekst er overdrevet og at det går like bra med de barna som får morsmelkerstatning.

Det er sjelden at formidling av forskningsresultater og forskerens tolkning av egne og andres funn, gir så mange reaksjoner og mye omtale i pressen. Blant annet fikk vi kritikk for at NTNU formidlet publiseringen av tidsskriftsartikkelen og kommentarene på engelsk.

Verdens helseorganisasjon driver et aktivt arbeid for å øke ammingen i utviklingsland. Det er solid kunnskap om at amming reduserer spedbarnsdødeligheten i disse landene. Frykten er at diskusjonen og pressemeldingen i Norge, skal gjøre arbeidet for økt amming i utviklingslandene mer vanskelig.

Det at publiseringen av denne saken var på engelsk, var ikke et unntak. Mer og mer av forskningsresultatene fra NTNU formidles på engelsk. Siden de fleste vitenskapelige artiklene publiseres på engelsk, så er det også naturlig at den populærvitenskapelige formidlingen oftere skjer på samme språk.

Vi ønsker at forskningen vi utfører ved NTNU skal nå ut til flest mulig gjennom aktiv formidling – dette er også en av oppgavene til universitetene.

Et universitet skal bidra til ny kunnskap gjennom forskning. Forskningen er ofte drevet fram av forskerens nysgjerrighet på å finne nye sammenhenger eller ny kunnskap innen feltet sitt. Det er en forutsetning at forskningsetikken ivaretas og at resultatene publiseres slik at andre kan ta del i kunnskapen. Det vanlige er at resultatene publiseres i tidsskrifter eller publiseringskanaler med fagfellevurdering dvs. artiklene er vurdert av andre fagfolk før publisering.

Ved offentliggjøring av forskningsresultater, kan andre forskere etterprøve resultatene og også diskutere forskningsmetodene og hvordan resultatene har blitt tolket. Dette gir i blant viktige diskusjoner som kan endre oppfatningen av resultatene.

I medisinsk forskning kan studier endre medisinsk behandling. Det er helsemyndighetene som gir de offisielle anbefalingene om hvilke behandlingsstrategier eller helseråd som skal gis til befolkningen.

NTNU eller andre universitet gir derfor ikke anbefalinger om amming – universitetene forholder seg til helsemyndighetenes retningslinjer. Universitetene skal derimot bidra til nye forskningsresultater som kan endre helsemyndighetenes anbefalinger. Forskerne våre som også er fagfolk innen området sitt, vil kunne uttrykke meningen sin om hvilke råd som bør gis i forbindelse med egen og andres forskning.

Selvfølgelig skal forskere vise aktsomhet hvis de gir råd som går på tvers av offisielle retningslinjer, men samtidig kan slike retningslinjer være utdaterte i forhold til ny kunnskap. Det er stor takhøyde ved universitetene og vi må akseptere at ”politisk ukorrekte” synspunkter formidles. Det er ikke vanskelig å finne eksempler på forskere som har hatt rett, men som er blitt forsøkt stoppet, fordi synspunktene ikke passet med de rådende oppfatninger.

Jeg vil derfor forsvare at forskerne våre bidrar til å stille spørsmål til vedtatte sannheter og gjennomfører studier som eventuelt kan endre retningslinjer, helseråd og behandlingsstrategier.

Jeg har oppdaget i forbindelse med denne saken, at det finnes aktører som oppfatter en hver kritisk diskusjon om amming som uakseptabel. Det er for så vidt interessant at noen av de reaksjonene vi har fått, er at vi bør sensurere og begrense forskernes muligheter til å uttale seg i denne saken.

For egen del vil jeg nok utfordre forskerne våre til å tenke gjennom hvordan vi formidler synspunkter i kontroversielle saker – særlig hvis de går mot helsemyndighetenes råd til befolkningen. Det er i alle fall viktig at nyansene kommer fram slik at misforståelser unngås.

Denne saken viser at forskningsformidling i blant er krevende. Det betyr ikke at vi skal slutte å sende ut pressemeldinger både på norsk og engelsk i forbindelse med publisering av nye forskningsresultater. Det vi skal gjøre – er å bli enda bedre i måten vi kommuniserer nye resultater.