De medisinske dekanene har igjen møtt helse- og omsorgsministeren – forrige tirsdag møtte vi Anne-Grete Strøm-Erichsen. Det var første gangen vi samlet møtte statsråden. Jeg har tidligere omtalt besøket hos Bjarne Håkon Hanssen. Både Tromsø og Bergen har fått nye dekaner siden den gang – Arnfinn Sundsfjord i Tromsø og Nina Langeland i Bergen.

Det er viktig for helsetjenesten at vi som har ansvaret for utdanningen av framtidens leger, har nær kontakt med den politiske ledelsen i Helse- og omsorgsdepartementet. Slik kan vi være oppdatert på hvilke forventninger departementet har til utdanningene av leger, mens vi kan ta opp temaer som er viktige for de medisinske fakultetene.

I år diskuterte vi blant annet antallet leger som utdannes i Norge. Selv om dette er et tema som ligger under Kunnskapsdepartementet, så er en eventuell økning i antallet studieplasser også en viktig helsepolitisk beslutning.

Svært mange leger utdannes fortsatt i utlandet. Dette er ikke nødvendigvis negativt, men samtidig mister norske myndigheter muligheten til å påvirke utdanningen til en vesentlig andel av legene som praktiserer i landet.

Et av problemene med å øke antallet studenter i Norge, er tallet på praksisplasser i primærhelsetjenesten. Allerede i dag har vi kapasitetsproblemer. Samtidig ønsker vi å øke denne utdanningsarenaen for dagens studenter. I tråd med intensjonene i samhandlingsreformen trenger framtidens leger mer praksis fra områder som distriktsmedisinske sentre, sykehjemsmedisin, eldremedisin og allmennmedisin.

I dag er det ikke et krav for allmennlegene og de enkelte praksisplassene i primærhelsetjenesten om å ta i mot studenter slik det er i spesialisthelsetjenesten. Dette gjør det vanskelig å vedlikeholde og øke denne utdanningsarenaen. Dette bør endres. Det er også et problem for andre helsefagutdanninger.

I spesialisthelsetjenesten følger det penger med studentene og dette kan også være en modell for primærhelsetjenesten. Det bør være noe positivt å ta i mot studenter. Samtidig må dette sikres gjennom lovverket. For medisinerstudentene kan dette delvis løses gjennom fastlegeavtalene.

Noe av det viktige vi formidlet til helse- og omsorgsministeren, var at fakultetene ønsker å tilpasse studiene til de framtidige behovene i helsetjenesten. Til tross for at alle de fire dekanene har bakgrunn fra spesialisthelsetjenesten, er vi opptatt av å styrke primærhelsetjenesten. I tillegg til at mer undervisning bør flyttes ut av sykehusene, trenger vi en økt forskningsinnsats i allmennmedisin.

Selvfølgelig var det viktig for oss å formidle invitasjonen til departementet om at de medisinske fakultetene gjerne overtar det overordnede ansvaret for spesialistutdanningen. I samarbeid med helseforetakene og Legeforeningen, tror vi at dette kan styrke akademisk medisin og sikre kvaliteten av den teoretiske utdanningen. Det kan også gi flere leger i medisinsk forskning.

Hvis vi tar over hovedansvaret for spesialistutdanningen, kan vi også se grunnutdanningen og spesialistutdanningen under ett – vi kan dermed flytte undervisningselement mellom de to utdanningene for å tilpasse oss stadige endringer i helsetjenesten. Helse- og omsorgsministeren kunne fortelle at vi snart vil bli invitert inn i et arbeid for å se nærmere på endringer av spesialistutdanningen.

Vi diskuterte også turnustjenesten. Forslaget fra Helsedirektoratet om å legge ned turnustjenesten er i tråd med anbefalingen fra de medisinske fakultetene. Vi tror at forslaget med nybegynnerstillinger bør ses i sammenheng med spesialistutdanningen – det er i alle fall viktig at ansettelse i disse stillingene vil inngå i spesialistutdanningen.

Vi lovte å gå grundig gjennom det konkrete forslaget om å legge ned turnustjenesten og komme med konstruktive tilbakemeldinger i forbindelse med høringsfristen i august. Målet vårt er at fakultetene skal stå samlet om de konkrete innspillene.

Jeg tror ikke at helse- og omsorgsministeren opplevde dekanene som konservative og lite endringsvillige. Jeg er stolt over at de fire fakultetene kan framstå som samkjørte og være enige om de sentrale veivalgene vi står overfor i fortsettelsen. Slik håper jeg at departementet ser viktigheten av å fortsette det gode samarbeid som er etablert etter mange års jevnlig kontakt.