Motivert for forskning

Tirsdag hadde vi besøk av statsminister Jens Stoltenberg ved Det medisinske fakultet, NTNU. Han kom for å åpne Norwegian Brain Centre. Her fikk han se aktiviteten i de nye laboratoriene til Senter for hukommelsesbiologi/ Kavli-instituttet. I tillegg holdt han et foredrag for studenter og ansatte.

Foredraget var et sterkt forsvar for viktigheten av forskning. Det er utrolig godt å oppleve en statsminister som motiverer til forskning, og ikke minst er dette viktig for studentene våre -kanskje lurer de på om det er verdt å satse på en forskerkarriere. Riktignok ble Jens Stoltenbergs egen forskerkarriere relativ kort, men han begynte i alle fall på en doktorgrad før politikken tok ham.

Forskerlinjene ved de medisinske fakultetene har vært en suksess for å engasjere studentene tidlig i forskning og øke andelen medisinerstudenter som fortsetter med en doktorgrad etter studiet. Forskerlinjene er et sjuårig studium slik at studentene er godt i gang med en doktorgrad ved studieslutt.

Studenttinget ved NTNU ønsker at det innføres forskerlinjer ved andre studier. De ønsker i første omgang at dette prøves ut i realfags- og teknologiutdanningene. Slik kan motiverte studenter komme i gang med forskning før attraktive tilbud om jobb i næringslivet innhenter dem. Studenttingsleder ved NTNU Cathinka Thyness hadde følgende Twittermelding: «Ta studentene før arbeidsmarkedet gjør det: Sats på forskerlinjer! Gir også gode synergieffekter».

Erfaringene fra medisinstudiet er at mange av de som kommer i gang med forskning, er motivert til å fortsette med forskning til tross for andre og kanskje mer lukrative arbeidsmuligheter.

At mange av teknologistipendiatene er fra utlandet, er selvfølgelig ikke negativt i en globalisert verden hvor internasjonalisering er topp prioritet fra både Regjering og universitet. Allikevel bør vi sikre en viss andel av norske stipendiater innen realfags- og teknologiutdanningene. Dette kan gjøres ved å etablere tilsvarende forskerlinjer som vi har innen medisin. Jeg synes derfor at studentene har et veldig godt forslag som bør støttes. Å komme i gang med forskning tidligere i studieløpet, kan også redusere frafallet i doktorgradsutdanningene.

I tillegg er det viktig at næringslivet etterspør kandidater med doktorgrad. Noen områder av næringslivet har innsett at disse kandidatene styrker virksomheten og mulighetene for nyskaping og videre utvikling, mens andre områder har vært for dårlige. Ting tyder på at det går i riktig retning.

Dagens Næringsliv hadde nylig en artikkel med overskriften «Doktorsug i næringslivet». Artikkelen beskriver en økende etterspørsel av kandidater med doktorgrad samtidig som en nylig offentliggjort rapport viser at det utdannes for få i Norge – særlig innen realfags og teknologiutdanningene. Vi må derfor sannsynligvis også øke antallet kandidater innen enkelte fagområder.

Statsministeren var opptatt av at vi ikke kan spå om hva vi skal leve av i framtiden. Ingen kunne på forhånd ha sett for seg olje- og gasseventyret i Nordsjøen, at gamle Televerket skulle bli en internasjonal lønnsom bedrift eller at oppdrettsnæringen skulle bli en viktig inntektskilde for landet.

Forutsetningene for disse suksessene har vært at vi har satset på utdanning og forskning og vist evnen til å omstille oss raskt etter hvert som mulighetene har oppstått. Slik må det også være framover.

President Barack Obama snakker veldig mye om viktigheten av forskning. Det er inspirerende for oss som har ansvaret for at vi skal lykkes som forskningsnasjon. Det er selvfølgelig enda mye mer inspirerende når statsminister Jens Stoltenberg gjør det samme. Studentene og ansatte som var til stede ble helt sikkert mer motivert til å stå på videre.