I det siste har jeg hatt mange kontakter med Nepal. Det er kanskje ikke unaturlig siden Det medisinske fakultet ved NTNU har valgt å prioritere samarbeidet med Kathmandu University.

Kontakten mellom Kathmandu University og universitetsmiljøet i Trondheim går tilbake til begynnelsen av 1990-tallet. Det teknologiske miljøet på gamle NTH bidro til å etablere ingeniørutdanning ved dette universitetet i Nepal.

Siden har samarbeidet blitt institusjonalisert og i 2007 ble Det medisinske fakultet utfordret til å delta i samarbeidet. Det tok bare et halvt år fra de besøkte oss i april til jeg undertegnet en avtale i oktober samme år da jeg besøkte Dhulikhel universitetssykehus.

Siden har ti vitenskapelige ansatte fra oss tilbrakt perioder i Nepal sammen med flere medisinstudenter, mens studenter fra Nepal har tatt masterutdanning hos oss. Vi har to nepalesiske forskere ansatt som ph.d.- studenter ved fakultetet og som skal tilbringe tid både i Norge og Nepal. Vi har også bidratt til å etablere et molekylærbiologisk laboratorium i Nepal.

Jeg var nylig på en kort tur til Nepal. Hensikten var å undertegne en ny avtale for å videreutvikle samarbeidet med Kathmandu University og Dhulikhel universitetssykehus. Jeg ble igjen inspirert av å besøke dette sykehuset.

Dhulikhel universitetssykehus ble etablert for omtrent 15 år siden av en lokal lege som vendte hjem etter et lengre opphold i Østerrike. Han ønsket å bidra til bedre helsetjeneste for den fattige befolkningen i en region på 1,9 millioner innbyggere uten eget sykehus.

Sykehuset har nå litt over 300 senger og 650 ansatte. I tillegg driver sykehuset 12 medisinske sentre (outreach centers) ute på landsbygda - mange av stedene er vanskelige tilgjengelige for vanlig transport. De har lykkes med å skape et tilbud til en fattig befolkning hvor målet er en helsetjeneste av høy kvalitet, og som vil være tilgjengelig for de fleste.

Pasientene betaler for opphold og operasjoner, mens investeringer og utstyr er dekket via gaver. Et døgn på sykehuset inklusiv tre måltider koster rundt 12 norske kroner (150 rupier), mens operasjoner koster i underkant av 500 kroner, men noen også helt opp til 1600 kroner. Ikke alle som behandles betaler full pris på grunn av dårlig betalingsevne.

En konsultasjon på et av de medisinske sentrene koster bare noen kronestykker. Jeg besøkte et slikt senter denne gangen i Batunepati. I tillegg til helsetjeneste har de tilbud om mikrolån til kvinner og også billig helseforsikring til kvinner med barn – alt for å sikre at kvinner og barn har tett kontakt med helsetjenesten.

For å gi et uttrykk over kostnadsnivået så tjener en sykepleier på sykehuset rundt 500 kroner i måneden, mens en ung ortopedisk kirurg har en månedslønn på 3200 kroner og en professor og overlege rundt 8000 kroner. Alle disse har nok gode lønninger i forhold til lokalbefolkningen.

Det som er styrken til dette sykehuset, er at det tiltrekker seg unge og dyktige helsearbeidere som blir inspirert av et sykehus med en sosial profil og et uttalt ønske om å hjelpe den fattige befolkningen. Sykehuset har en flat ledelsesstruktur og har gitt flere unge leger stort ansvar.

Vi arbeider nå med å etablere et ”global helse” senter med kollegaene i Dhulikhel. Vi trenger arenaer for å lære studentene våre om globale helseutfordringer og et mer globalt perspektiv på helse generelt. Vi har derfor et gjensidig utbytte av samarbeidet med Nepal. Vi har vektlagt at vi ønsker å bygge et samarbeid som skal være uavhengig av enkeltpersoner og favne bredt i flere fagmiljøer.

For en uke siden arrangerte vi også vår andre globale helsedag ved fakultetet. I år var Nepal et av hovedtemaene og igjen fikk jeg et viktig nærbilde av helseutfordringene i dette landet. Dr. Biraj Karamacharya snakket om de globale helseutfordringene sett fra Dhulikhel, mens gynekolog Sunila Shakya snakket om screening og behandling av livmorhalskreft i Nepal. Det er en stor økning i livmorhalskreft i fattige land. Medisinerstudentene Liv Guro Engen Hanem og Andrea Dobloug presenterte hovedoppgaven sin fra Nepal som omhandlet opplæring av spedalske pasienter i forhold til egenomsorg.

Nå på mandag fikk jeg med meg et sosialt arrangement for studenter fra Nepal i Trondheim. Det er til en hver tid 50-60 studenter fra Nepal i byen og det gjorde inntrykk å høre litt om erfaringene deres fra studiene og hvilken nytte kunnskapen vil ha for Nepal når de returnerer til hjemlandet. To av studentene var arkitektstudenter som snakket om bærekraftig arkitektur, mens en vernepleierstudent fortalte om situasjonen til psykisk utviklingshemmede i Nepal.

Nepal er et fattig land med enorme utfordringer. Allikevel gir møtet med unge nepalesere håp om at dette landet skal utvikle seg i positiv retning og ut av den enorme fattigdommen. På mange måter er møtet med Nepal et møte med Norge for mange tiår tilbake. Flere av utfordringene deres i dag har vi hatt tidligere.

Dhulikhel universitetssykehus trenger fortsatt mange investeringer og utstyr for å gi et godt helsetilbud til enda flere. Jeg føler meg trygg på at ressursene utnyttes godt og jeg er glad for det samarbeidet vi har etablert. Skulle du komme over en pengesum som du vil bruke i et fattig land, har jeg i alle fall et godt forslag til god forvaltning.