Ni hao

Kina er et spennende land. Landet har blitt en motor for verdensøkonomien, men også en viktig aktør innen forskningkinesisk forskning øker mest. Ledende universitet fra hele verden ønsker å sikre seg gode samarbeidsrelasjoner med de beste universitetene i Kina.

NTNU har nylig besøkt flere kinesiske universitet som inkluderte tilstedeværelse på Norges dag ved verdensutstillingen i Shanghai. For egen del var turen det første besøket i Kina.

Det medisinske fakultet kunne ta med seg tre medarbeidere på reisen som alle har vokst opp i Kina- dette gjorde reisen mye enklere. Det skadet heller ikke at dette er topp forskere.

Kinesiske myndigheter satser sterkt på å øke bevilgningene til forskning. De store universitetene fikk fordoblet budsjettene sine i 2006, men veksten har også vært betydelig etter dette. Penger er ikke lenger problemet for institusjonene, men det har ikke dempet interessen for internasjonalt samarbeid.

De henter også aktivt fremragende forskere til Kina. Når myndighetene har bestemt seg for å hente 1000 nye toppforskere til Kina og gi de vilkår som setter de i stand til å bygge fremragende forskningsmiljøer, så høres ikke det mye ut i et land med 1,3 milliarder mennesker. Det vil derimot merkes godt i de landene som mister disse forskerne.

Det var interessant å lære mer om helsetjenesten. Det er ingen tvil om at landet står overfor store utfordringer med å sikre befolkningen en god og likeverdig helsetjeneste. Det er en stor forskjell mellom byene som har topp sykehusavdelinger, og landsbygda hvor flertallet fortsatt bor.

En representant fra helsemyndighetene jeg traff på reisen mente at selv om den økonomiske gradienten hadde blitt større mellom by og land, var den blitt mindre når det gjaldt helse. Det er bra. Han viste meg imidlertid også et avisinnlegg hvor noen klagde over problemene med å få plass på sykehusene uten de riktige kontaktene.

I løpet av det korte oppholdet fikk jeg et bestemt inntrykk av at mye er avhengig av å ha kontakter og nettverk. Dette gjør det selvfølgelig vanskelig å oppnå posisjoner og innflytelse uten de rette kontaktene.

Fortsatt har sykehusene partisekretærer. De skal ivareta partiets interesser og sykehusdirektøren kan ikke ansette ledere uten godkjenning. Samtidig opplever sykehusene nå å bli saksøkt av pasienter som er misfornøyd med behandlingen. Dette er et nytt fenomen som også sier noe om endringene som er på vei.

Et samfunn som begynner å bli opptatt av pasientrettigheter, vil kanskje også bli mer opptatt av andre rettigheter. Det er en stor åpenhet om å uttrykke meningene sine når du treffer kollegaer og folkeopinionen tillegges stadig mer vekt. Vi får håpe at dette også kan fortsette å påvirke den politiske utviklingen positivt.

Jeg var heller ikke klar over at Kina har personnummer slik som oss. Alle har id-kort med chip som gjør det enkelt for myndighetene å kontrollere de som reiser via flyplasser og andre steder.

Det er som tidligere nevnt viktig for oss å utvikle et enda tettere forskningssamarbeid med Kina – et samarbeid bidrar også til økt forståelse og gjensidig påvirkning mellom landene.

Det var utrolig interessant å besøke Fudan universitetet i Shanghai. Det medisinske fakultet er rangert som nummer tre i Kina og har flere nasjonale kjernelaboratorier. Flere nordiske universitet har også gått sammen om et nordisk senter på campus som feiret 15 årsjubileum mens vi var der.

I løpet av det siste året har vi hatt besøk av den kinesiske ambassadøren to ganger på fakultetet. Det viser at myndighetene ønsker å bidra til økt samarbeid mellom norske og kinesiske universitet. Det var en positiv opplevelse å møte både Gao Jian og Tang Guoqiang –tittelen er også imponerende: ”Ambassador Extraordinary & Plenipotentiary of the Peoples’s Republic of China to the Kingdom of Norway”.

I Shanghai inviterte vi også samarbeidspartnerne våre til et kulturarrangement. Her opptrådte både Trondheimssolistene, Trondheim symfoniorkester, Secret Garden og Sissel Kyrkjebø. Det er ingen tvil om at kultur bidrar til å åpne dører.

Språklig gikk det greit med engelsk i møte med kinesiske forskere og ledere. Jeg klarte meg med ”ni hao” på kinesisk. Seinere en gang skal jeg fortelle deg hvordan det gikk med oppfølgingen av besøket.