NorBC

På mandag var det stor stemning på Det medisinske fakultet. Vi hadde besøk av statsråd Tora Aasland som la ned grunnsteinen på det nye sentret vårt for hjerneforskningThe Norwegian Brain Centre (NorBC).

Det nye senteret skal ligge i Medisinsk teknisk forskningssenter hvor flere forskningsgrupper har flyttet over i det nye universitetssykehuset St.Olavs Hospital. NTNU legger mellom 40 og 50 millioner kroner på bordet for å muliggjøre ombyggingen.

Hensikten er å bygge opp et senter som skal bidra til at vi klarer å beholde posisjonen som verdensledende innen forskning på stedsans og hukommelse. Blant annet blir det viktig å styrke miljøet med nye forskningsgrupper og nytt vitenskapelig utstyr.

Utgangspunktet for satsingen er forskningsmiljøet ved Senter for hukommelsesbiologi/ The Kavli Institute for Systems Neuroscience. Dette miljøet har alene klart å få tilbud om to ”starting grants” og to ”advanced grants” fra European Research Council – for dere som ikke kjenner til denne ordningen så er det usedvanlig bra.

En av de største utfordringene etter å ha bygd opp et slikt forskningsmiljø, er å sikre videre finansiering og beholde forskerne. Forskningen er blitt litt lik idretten ved at utenlandske institusjoner prøver å ”kjøpe opp” de beste forskerne. Selvfølgelig er det ikke negativt at forskere flytter på seg, men vi trenger noen slike toppmiljøer i Norge.

Ikke minst er det viktig å vise unge forskertalenter at det er mulig å lykkes i en liten by i et lite land langt unna de store verdensmetropoler. Samtidig er det mulig å trekke unge forskertalenter fra hele verden til et verdensledende forskningsmiljø.

Stemningen ble ikke mindre da statsråden på vegne av Regjeringen kunne meddele at Senter for hukommelsesbiologi/ The Kavli Institute for Systems Neuroscience er sikret videre finansiering. Det betyr at et av de absolutt beste forskningsmiljøene i verden innen hjerneforskning vil fortsette arbeidet sitt med utgangspunkt i Trondheim, men også fortsette å være en ressurs for hele forsknings-Norge.

Jeg fikk sjansen til å høre Tora Aasland snakke en gang til på mandag. Hun deltok på Trøndelagsmøtet. Her forklarte hun Regjeringens forskningspolitikk og ikke minst hvordan vi skal sikre at vi har internasjonalt ledende institusjoner i framtiden. Hun argumenterte sterkt for at vi trenger Forskningsrådet og en balanse mellom forskerinitiert grunnforskning og politisk initierte forskningsprogram.

Egentlig var det et helt greit innlegg som viste noen av de avveiningene som må gjøres i forskningspolitikken. Derfor var overraskende å lese Adresseavisen dagen etterpå. I en kommentar skrev journalist Gunnar Okstad: ”Tom statsråd. Det er frekt å stå foran 400 mennesker uten å ha et budskap” og ”For øvrig snakket hun om ting som enten er kjent fra før, eller som hadde egnet seg bedre til å dele ut på papir”.

Slik kan vi oppleve virkeligheten totalt forskjellig. Jeg opplevde på mandag en statsråd som bidro med et betydelig beløp til toppforskningen i Trøndelag og som vanlig viste betydelig innsikt i forskningens utfordringer. Forventningene var nok et mer lokalt preget innlegg.

Før jul var jeg overbevist om at livet ville bli mye roligere i det nye året. Slik kan man ta feil. Bare i løpet av den siste uken har vi markert at professor Inggard Lereim ble utnevnt til Ridder 1. klasse av Den Kongelige St.Olavs Orden for innsatsen sin innen trafikk- og idrettsmedisin, at vi skal bygge landets første universitets- og sykehusbygg som passivhus og åpningen av Forskningsposten på St. Olavs Hospital. I tillegg har det vært både Trøndelagsmøtet og Lerchendalskonferansen.

Dette tyder på at vi kan se fram til et nytt spennende og aktivt år. Jeg gleder meg også til vi blir ferdige med ombyggingen av det nye senteret for hjerneforskning. Du skal i alle fall bli bedre kjent med The Norwegian Brain Centre etter hvert.