Norden teller

Mange av de globale utfordringene er relatert til helse, slik som en aldrende befolkning, nye livsstilsykdommer, antibiotikaresistens, rask spredning av infeksjonssykdommer, klimaendringer og sosial ulikhet.

Norden kan bidra til å møte disse utfordringene. Nylig publiserte Nordisk samarbeidsorgan for medisinsk forskning (NOS-M) et strateginotat om medisinsk forskning og hvordan vi kan styrke det nordiske forskningssamarbeidet.

I ”Present Status and Future Potential for Medical Research in the Nordic Countries” peker NOS-M på flere fortrinn vi har som en godt organisert og utstyrt offentlig helsetjeneste med høyt kvalifisert helsepersonell. Medisinsk forskning i Norden er i tillegg kjent for kvalitet og anerkjent av både befolkningen og politikere.

Et spesielt fortinn er de nordiske helseregistre og biobanker med mulighet til å koble data, og som er en unik infrastruktur for befolkningsstudier og forskerinitierte kliniske studier. Strateginotatet påpeker også at det er en styrke at både universitetene og universitetssykehusene er eid av offentlige myndigheter som gir mulighet for å integrere forskning og pasientbehandling.

Utfordringen vår er å utnytte mulighetene og likhetene vi har i Norden til å styrke posisjonen vår som en ledende region i Europa. Dette kan vi klare med økt samarbeid hvis vi kombinerer data, ressurser og kompetanse på tvers av landene. Vi har allerede et godt utgangspunkt med en lang tradisjon for politisk samarbeid og en plattform for felles forskningssamarbeid igjennom NordForsk.

Norge har også tatt et initiativ overfor Nordisk ministerråd om etablering av et nordisk samarbeid om kliniske studier.

En trussel mot fortsatt suksess innen medisinsk forskning er vanskene med å rekruttere nok leger til forskning. Det oppleves noe forskjellig i de nordiske landene, men det er en utbredt bekymring om at det blir stadig vanskeligere å rekruttere leger på sykehusene til forskning og undervisning. Lønnen er bedre i helsetjenesten og på grunn av stadige krav om økt effektivisering på sykehusene, blir det stadig mindre tid til klinisk forskning.

Nå er bildet noe mer nyansert i Norge. Etableringen av forskerlinjer ved alle de fire medisinske fakultetene har økt rekrutteringen av leger til forskning. Samtidig har den økte satsingen på klinisk forskning med etableringen av de regionale helseforetakene gitt positive resultater, men fortsatt er det lite forskning innen enkelte fagområder. Vi trenger også sykehusledere som ser viktigheten av å prioritere tid til medisinsk forskning.

Strateginotatet inneholder også en oversikt over utviklingen av publisering innen medisinsk forskning. Det har vært en jevn økning i Norge av både publikasjoner innen biomedisinsk og klinisk forskning de seinere årene, mens Sverige og Finland har opplevd en stagnasjon. Betydningen av nordiske publikasjoner har derimot økt ut fra antallet siteringer og at gapet til USA har minket innen klinisk forskning.

Nå er jeg nok ikke helt objektiv i beskrivelsen av strategien fra NOS-M. Som leder av Nordisk samarbeidsorgan for medisinsk forskning, er jeg fornøyd med at vi klarte å samle oss om et slikt strateginotat.

Nå er det viktig at vi klarer å overbevise sentrale forskningspolitikere i Norden om at regionen kan øke betydningen sin innen EU og globalt hvis vi samordner mer av den medisinske forskningen. Vi kan også være med å sette forskningsagendaen i Europa og jeg tror at de verdier og den kvalitet vi representerer, kan bidra til å bedre mulighetene for å løse de store globale utfordringene.

Jeg håper at du vil være med å spre dette dokumentet.