Norsk hjerteinfarktregister er en gullgruve for forskere

I forrige uke var jeg på et hjerte- og karepidemiologiseminar som Folkehelseinstituttet arrangerte utenfor Bergen. Utgangspunktet for innleggene var ulike helseregistre og hvordan de kan brukes til å få mer kunnskap om hjerte- og karsykdommer.

Problemet mitt ved å være til stede på slike seminarer, er at jeg får lyst til å bruke mer tid på ulike registre og ikke minst bruke disse registrene til nye forskningsprosjekter. Håpet mitt er at denne bloggen gjør at andre fatter interesse for registerforskning. Det er en gullgruve av data som venter på gode prosjekter.

Hjerte- og karregisteret er et landsdekkende personidentifiserbart helseregister som består av et basisregister og tilknyttede kvalitetsregistre som Norsk hjerteinfarktregister. Siden jeg har vært med i arbeidet med å etablere Norsk hjerteinfarktregister, så har jeg skrevet om dette ved flere anledninger.

Basisregisteret inneholder opplysninger om polikliniske konsultasjoner og sykehusopphold for pasienter med hjerte- og karsykdommer som er hentet fra Norsk pasientregister, folkeregisteret og opplysninger om dødsfall fra Dødsårsaksregisteret.

På seminaret ble tall fra basisregisteret for 2013 presentert. 327 845 pasienter med totalt 755 878 episoder var registrert i basisregisteret i 2013. Av de 575 261 episodene med kvalifiserende hoveddiagnose, var 385 677 polikliniske konsultasjoner og 189 564 sykehusopphold.

25 206 episoder hadde hoveddiagnosen akutt hjerteinfarkt med 4 054 polikliniske konsultasjoner og 21 152 sykehusopphold. Som jeg har skrevet om tidligere flyttes mange hjerteinfarktpasienter mellom sykehus i behandlingsforløpet for å sikre best mulig behandling. De registrerte sykehusoppholdene utgjorde 12 775 pasientforløp fordelt på 11 749 pasienter.

7 559 pasienter var menn og observert 30 dagers overlevelse var 92,8 prosent. Tilsvarende overlevelse hos kvinner (4 190) var 88,7 prosent. Tallene i basisregisteret er tilsvarende de vi fant i Norsk hjerteinfarktregister.

Brystsmerter er et vanlig symptom ved hjerteinfarkt, men mange pasienter innlegges i sykehus uten at det påvises sikker hjertesykdom eller at de får en annen sykdomsspesifikk diagnose. Disse pasientene får ofte hoveddiagnosen brystsmerter. I 2013 var det registrert 42 956 episoder med brystsmerter som hoveddiagnose; 22 468 polikliniske opphold og 20 488 sykehusopphold. De registrerte sykehusoppholdene utgjorde 19 734 forløp fordelt på 18 322 pasienter. Observert 30 dagers overlevelse hos denne pasientgruppen var 99,8 prosent.

Professor Stein Emil Vollset ved Universitetet i Bergen snakket om hjerte- og karsykdommer ut fra et sykdomsbyrdeperspektiv. Det finnes ulike måter å vurdere sykdomsbyrden. Det kan være dødsfall, tapte leveår (Years of life lost, YLL), helsetapsvekt (Disability weights, DW) som angir helsetapet som et tall mellom 0 (helt frisk) og 1 (død), helsetap målt i år levd med helsetap (Years lived with disability, YLD) og DALY (Disability-adjusted life year) som er tapte leveår pluss år med helsetap.

Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer i Norge har blitt drastisk redusert de siste 50 årene. For personer under 70 år er det nå flere som dør av kreft eller gruppen andre sykdommer. Likevel er hjerte- og karsykdommer fortsatt den fremste årsaken til tapte leveår globalt. Helsetap forbundet med hjertesykdom er beskjedent i forhold til tapte leveår.

Professor Stein Emil Vollset samarbeider også tett med det internasjonale Global Burden of Disease-prosjektet ved University of Washington i Seattle. Like før jul publiserte Lancet en artikkel fra dette prosjektet om utviklingen av 240 dødsårsaker mellom 1990 og 2013 i 188 land. Tallene viser at det har skjedd store endringer i løpet av disse årene. Den forventede globale levealderen har økt fra 65,3 til 71,5 år. Analysene viste det viktige bidraget av redusert dødelighet av hjerte- og karsykdommer og kreft i rike land og redusert barnedødelighet av diare og nedre luftveisinfeksjoner samt spedbarnsdødelighet i fattige land.

Det er utrolig spennende å se hvordan tall fra ulike registre kan bidra til å lære oss mer om ulike sykdommer som hjerte- og karsykdommer. Vi har en unik mulighet i Norden til å bruke helseregistre til å bedre pasientbehandlingen ved ulike sykdommer og slik bedre folkehelsen og livskvaliteten hos den enkelte.