Norwegian Global Health Institute

Kathmandu University – en naturlig partner til NGHI. (Foto: privat)
Kathmandu University – en naturlig partner til NGHI. (Foto: privat)

De nye bærekraftmålene (Sustainable Development Goals) diskuteres nå internasjonalt. Hvilke mål skal vi samle oss rundt fram mot 2030. Utenriksministeren, helseministeren og kunnskapsministeren sendte ut en felles invitasjon 29. september til å delta i Visjon 2030-initiativet.

De ønsker en nasjonal dugnad innen helse og utdanning: «I dette ønsker vi å finne ut og synliggjøre hvordan ambisiøse mål på helse og utdanning konkret kan nås, gjerne gjennom å se de to sektorene i sammenheng og utvikle tilnærmingsmåter som fremmer helse og utdanning. Skisserte løsninger må være gyldige også utenfor Norges grenser».

Det er positivt at de tre ministrene nå har tatt et felles initiativ. Det er også helt i tråd med anbefalingene i HelseOmsorg21 om at departementene må arbeide på tvers innen utdanning, forskning og innovasjon for å fremme den globale folkehelsen.

Et viktig forslag i HelseOmsorg21 som jeg har omtalt tidligere, er å etablere et Norwegian Global Health Institute (NGHI) som et distribuert senter i de fire universitetsbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Hensikten er å etablere fire sentre som kan være utgangspunktet for samarbeid mellom helseforetak, universitet og høgskoler, forskningsinstitutter og næringsliv, og som samlet utgjør det nasjonale instituttet, NGHI. Slik kan vi bygge kapasitet og kompetanse i Norge for å fremme kunnskap, kvalitet, internasjonalisering, tverrfaglighet, arbeidsdeling og samhandling relatert til global helse i utdanning, forskning og innovasjon.

Målet er et bedre samarbeid mellom sentrale myndigheter, utdanningssektoren, helsetjenesten, næringslivet og instituttsektoren for å bidra til å bygge kapasitet i lav- og middelinntektsland og at samarbeidet med disse landene blir bedre forankret på institusjonsnivå.

I følge forslaget til Statsbudsjett skal landet bruke nærmere tre milliarder til global helse i 2015. Regjeringen har til nå sett det nødvendig å bruke penger på amerikanske tenketanker og universitet for å sikre tilstrekkelig kompetanse for å bruke bistandsmidlene på en god måte. Forslaget om et NGHI vil bidra til at mer nødvendig kompetanse vil være tilgjengelig og synlig i Norge og ikke minst representere én adresse for myndighetene. Slik kan også et faglig sterkt NGHI bli viktig i arbeidet for å understøtte Regjeringen mål med bærekraftmålene innen helse og utdanning.

Det ligger i forslaget at utdanningsinstitusjonene må være sterkt involvert i NGHI. Det er viktig at studentene møter de globale helseutfordringene i studiene. Ved NTNU har vi blant annet studentgrupper innen Ingeniører uten grenser og Biologer uten grenser. Jeg bruker å si at teknologifakultetene ved NTNU kan bidra mer til global helse enn Det medisinske fakultet, men at det er nødvendig med et tett samarbeid med de medisinske miljøene. Derfor er det avgjørende at vi klarer å engasjere studentene med gode problemstillinger og prosjekter som også bedrer den globale folkehelsen. Vi begynner i tillegg med en master i global helse høsten 2015.

Det er også viktig at de vitenskapelige ansatte ved helseutdanningene har det globale perspektivet med i alle fagområdene sine. Det er nødvendig for å gjøre studentene våre i stand til å jobbe i helsetjenesten i mindre rike land enn Norge, men i tillegg være i stand til å håndtere helseutfordringer knyttet til mer reising og innvandring.

Det ligger ingen sterke føringer i forslaget til HelseOmsorg21 om hvordan de regionale sentrene bør organiseres ut over at det trengs en basisfinansiering. Vi er ved Det medisinske fakultet, NTNU vertskap for en felles global helsesatsing mellom Helse Midt-Norge/St. Olavs Hospital og fakultetet. I dette samarbeidet har vi nær kontakt med de andre fakultetene ved NTNU, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST) og SINTEF.

Det er mulig å tenke seg at dette kan være basis for et senter i Midt-Norge. Med en basisfinansiering kunne vi ta ansvaret for en nasjonal forskerskole i global helse som noen ønsker at vi gjør, styrke samarbeidet mellom institusjonene i regionen, koordinere virksomheten mot de tre andre foreslåtte regionale sentrene og ha tilknyttet personer med ansettelsesforhold i andre organisasjoner som St. Olavs Hospital, HIST, SINTEF og kanskje Næringsforeningen i Trondheimsregionen. I Bergen er det naturlig å ta utgangspunkt i Senter for internasjonal helse.

Det viktige er at det ligger ressurser i basisfinansieringen til å involvere flere organisasjoner. Forutsetningen for å være med i det regionale senteret må være et ønske om å bidra til samarbeid med de andre involverte organisasjonene og fremstå som en samlet ressurs innen global helse. Størstedelen av finansieringen både nasjonalt og internasjonalt må som ellers innen forskning vinnes gjennom konkurranser om å ha de beste prosjektene.

Forrige fredag hadde vi besøk av representanter fra Utenriksdepartementet. I mars planlegger departementet å presentere idéene og konseptene som er et resultat av invitasjonen til å delta i Visjon 2030-initiativet. Konferansen holdes i Trondheim og det er ønskelig at NTNU er sterkt involvert i arrangementet.

Jeg gleder meg til å høre hva som kommer inn av gode forslag og til konferansen i Trondheim. Jeg håper inderlig at forslaget om et Norwegian Global Health Institute blir en del av departementenes ønske om en felles satsing for å nå de nye bærekraftmålene.