Ny og gammel sykelighet
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Endelig ferie. På mandag kunne jeg lese i Adresseavisen at en kollega ved NTNU mente at vi ikke bør være pålogget når vi har fri: ”Å være tilgjengelig på epost og sosiale medier hele tiden, også i ferien, kan gjøre oss slitne, utbrente, utmattede og fører til søvnløshet”.
Det å være sliten, utbrent, utmattet og søvnløs er ikke uvanlige symptomer. De knyttes til mange ulike forhold og tilstander. Det er derfor ikke overraskende at disse symptomene nå knyttes til bruk av sosiale medier. Det viser bare nok en gang hvordan nye plager og sykdommer oppstår som følge av teknologiutviklingen og endringer i samfunnet. Eller motsatt vei. Noen forsvinner.
Jeg leste nylig en jubileumsartikkel i New England Journal of Medicine i forbindelse med at tidsskriftet er 200 år. Den het:”The Burden of Disease and Changing Task of Medicine”. Denne artikkelen var en god gjennomgang av hvordan sykdomsbildet har endret seg i løpet av tidsskriftets levetid og ikke minst hvordan samfunnet og legene har vurdert de ulike tilstandene.
I 1812 var legene enige om at kanonkuler som ikke traff en person, allikevel kunne knuse bein, forårsake blindhet og også drepe personer. Spontane forbrenninger ble nøye vurdert og særlig beskrevet hos kvinner og menn som drakk brandy. Leger var i denne perioden også opptatt av ulike typer feber som var hyppige dødsårsaker.
Kanonkuleskadene forvant etter hvert fra tidsskriftet for å bli erstattet av en ny alvorlig diagnose, nevrasteni. Dette ble på slutten av 1800-tallet oppfattet som mangel på energi i nervesystemet. Symptombildet var preget av utmattelse.
I 1912 fryktet de også sykdommer som følge av teknologiutviklingen. En artikkel beskrev et nytt helseproblem som var ”automobile knee”. Det inntraff hos sedate personer som nærmest hadde sluttet å gå: ”no longer walked more than the few steps that are needed from the chamber to the elevator, from the elevator to the dining-room, or lounging room, and then to the automobile”.
Samtidig var det optimisme i 1912 vedrørende framtiden. Aldri før hadde helsestatistikkene vært bedre. En leder i New England Journal of Medicine skrev om hva framtiden kunne bringe som følge av de medisinske framskrittene: ”Perhaps in 1993, when all the preventable diseases have been eradicated, when the nature and cure of cancer have been discovered, and when eugenics has superseded evolution in the elimination of the unfit, our successors will look back at these pages with an even greater measure of superiority.”
I tillegg til å ta feil, så viser også dette sitatet noe av tankegangen på begynnelsen av 1900-tallet og troen på utvelgelsen av de sterkeste. Tidsskriftet skrev også om amerikanernes suksess i de olympiske lekene i Stockholm og at atletene feiret ”amerikanernes rasemessige styrke”.
I løpet av det siste hundreåret har hjerte- og karsykdommer, kreft og andre kroniske sykdommer vært dominerende, men medisinen har stadig stått overfor nye utfordringer. Gode eksempler på dette har vært Legionærsykdom og AIDS, men også Gulfkrigsyndromet og utmattelsessyndromer som ME. Det er ingen grunn til å tro at ikke sykdomsbildet vil endre seg også i fortsettelsen.
Da antibiotika og vaksiner var i ferd med å begrense og utrydde enkelte infeksjonssykdommer, flyttet dødeligheten seg over på hjerte- og karsykdommer og kreft. Her har medisinsk forskning gjort store framskritt. I dag ser vi derimot nye utfordringer med for eksempel nevrodegenerative sykdommer hvor vi ikke har tilfredsstillende behandling.
Artikkelen i New England Journal of Medicine var en viktig påminning om at sykdommer og sykdomsbildet endrer seg stadig i et komplekst forhold mellom medisinsk kunnskap og samfunn. Det gir oss også grunn til å være ydmyke i forhold til hva vi kan oppnå til en hver tid, og vi må være villige til å tilpasse helsetjenesten og helsepolitikken til de nye utfordringene.
Jeg er usikker på om du blir syk av de sosiale mediene og eposten i sommer, men det kan sikkert være lurt å prøve med noen dager offline – «digitale hvite dager». Jeg vet at jeg blir stresset hvis jeg ikke får lest epost jevnlig, men har ingen problemer hvis jeg er borte fra Twitter og Facebook. Heldigvis er vi forskjellige. Uansett, ha en fin ferie.