Jeg har tidligere skrevet om turnustjenesten for leger og at de fire medisinske fakultetene har vært enige om at den bør nedlegges slik den er i dag og at de beste elementene i turnustjenesten bør ivaretas i grunnutdanningen og i spesialistutdanningen.

Helsedirektoratet foreslo i vår å erstatte dagens ordning med en stillingskategori som kalles ”nybyrjarstilling” av toårs varighet – et års tjeneste i spesialisthelsetjenesten og et års tjeneste i primærhelsetjenesten. Denne tjenesten skal være en del av alle spesialistutdanninger for leger.

I disse dager er det høringsfrist for forslaget. De medisinske fakultetene er positive til forslaget til endring og ikke minst til at nybegynnerstillingene må samkjøres med spesialistutdanningen. Universitetene i Bergen, Oslo og NTNU i Trondheim har skrevet felles høringsuttalelse, mens Universitetet i Tromsø har valgt å skrive en høringsuttalelse sammen med Nasjonalt senter for distriktsmedisin og Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Forslaget om at nybegynnerstillingene nå vil inngå som en del av spesialistutdanningen, vil kunne bidra til en effektivisering av utdanningen. Gjennomsnittsalderen for den enkelte lege ved første spesialistgodkjenning er vel 40 år og spesialistutdanningen tar i snitt 8 år. Målsettingen bør være å utdanne noe yngre spesialister slik det er i mange andre land.

De tre fakultetene er allikevel ikke negative til eventuelt å øke tiden i primærhelsetjenesten til et år for å bidra til ”bedre samhandling, systemforståelse og samarbeid med kolleger og annet helsepersonell”. Det bør tenkes nøye gjennom hva dette året skal inneholde. Hensikten må ikke være at primærhelsetjenesten skal drives av nyutdannede leger – dette skal også være en arena for læring.

Fortsatt tror vi på statlig styring av antallet stillinger innen denne kategorien. Dette for å sikre et riktig antall, men også en profil på hvor i landet stillingene opprettes. Vi tror også at det er ryddigst at de nyutdannende legene selv søker på stillingene og at vi kommer bort fra loddtrekning. Slik kan arbeidsgiver gjennomføre en normal ansettelsesprosess som for alle andre stillinger i helsetjenesten.

Universitetet i Tromsø har et litt annet syn på enkelte av problemstillingene. De ønsker fortsatt loddtrekning og seks måneder tjeneste i primærhelsetjenesten. Det er en underliggende frykt for at lokalsykehus og distriktskommuner vil tape kampen om de beste legene med de foreslåtte endringene.

Landsstyret i Legeforeningen ønsker fortsatt 12 måneder tjeneste i sykehus og seks måneder tjeneste i allmennmedisin. De er derimot åpen for å gjøre endringer av dagens turnustjeneste som også inkluderer en søknadsbasert ordning.

Alle de medisinske fakultetene ønsker derimot å endre grunnutdanningen for å gi studentene mer tid i primærhelsetjenesten. Dette er nødvendig for å møte utfordringene med stadig kortere pasientopphold i sykehusene. Samtidig er dette også et svar på utfordringen fra myndighetene om økt samhandling mellom primærhelse- og spesialisthelsetjenesten.

Helse- og omsorgsdepartementet har nå startet et arbeid for å se på den framtidige spesialistutdanningen i Norge.

Det er i dag tre utdanninger som har offentlig godkjente spesialistutdanninger. Det er leger, tannleger og optikere. Et viktig spørsmål er om dette bør utvides til andre utdanninger som eksempelvis for fysioterapeuter, sykepleiere og psykologer.

Samtidig må departementet ta stilling til om hvordan dagens spesialistutdanninger bør organiseres og administreres. Det store spørsmålet vil nok bli spesialistutdanningen for leger. Tannlegene har spesialistutdanningen ved universitetene og optikerne i høgskolesystemet. Det er sannsynligvis lite aktuelt å endre dette.

Universitetene har tilbudt seg å ta det overordnede ansvaret for spesialistutdanningen for leger. En slik endring vil gjøre problematikken rundt nybegynnerstillinger enklere. Dermed kan intensjonene for nybegynnerstillingene kunne ivaretas i en samlet spesialistutdanning og i grunnutdanningen.