Obamacare

28. juni slo amerikansk høyesterett fast at ”The Patient Protection and Affordable Act” (også omtalt som Obamacare) ikke var grunnlovsstridig. Nå kan president Obamas fortsette arbeidet med å implementere obligatorisk helseforsikring for alle amerikanere fra 2014.

Grunnlaget ble lagt med vedtakene i Senatet i desember 2009 og i Representantenes hus i mars 2010. Republikanerne har kjempet mot forslaget om obligatorisk helseforsikring og presidentkandidaten Mitt Romney har lovt å reversere vedtaket.

For oss som har en offentlig helsetjeneste virker det nesten utrolig at motstanden mot at alle skal være sikret en adekvat helsetjeneste, er så utbredt i det amerikanske folket. Her er det ikke snakk om at det bare er de rike som ikke ønsker å betale mer til fellesskapet. Du kan like godt møte en innbitt motstander blant de som ikke har råd til å forsikre seg i dagens system.

Det er en utbredt motvilje blant mange amerikanere mot en sterk sentral regjering som legger føringer på friheten til å ta egne valg. Det gjelder også valget om å ha egen helseforsikring.

Friheten fra innblanding av myndighetene har vært et grunnleggende prinsipp i USA. Noe av dette kan forklares ut fra at mange som emigrerte til landet, forlot hjemlandet fordi de ikke fikk lov av myndighetene til å leve slik de ønsket. De var forfulgt av myndighetene på grunn av den religiøse eller politiske overbevisningen sin. I det nye landet møtte de en frihet til å leve slik de ønsket. De fikk også friheten til å kunne forsvare seg slik det er forankret i grunnloven: «Folkets rett til å eie og bære våpen må ikke begrenses».

Redaktør Richard Horton skrev nylig en kommentar i Lancet om «The American paradox» hvor han problematiserer dette frihetsbegrepet. Grunnlaget for at Lancet ble etablert i 1823 var å sikre at alle leger hadde lik tilgang på kunnskap. Denne likhetstankegangen på 1800-tallet, som innebar et angrep på overklassens privilegier, var også en viktig del av frihetskampen – å gi alle like muligheter.

Tilsvarende er lik tilgang til helsetjenester en viktig del av det å oppnå frihet. Dette kan fort glemmes når fokus er å unngå innblanding fra offentlige myndigheter. Kampen mot Obamacare kan derfor bli, i følge Horton, en kamp mot mulighetene for befolkningene i lavinntektsland til å få en tilfredsstillende helsetjeneste. Mange av disse landene ønsker også å innføre lik tilgang på helsetjenester for alle, uavhengig av betalingsevne.

Den nyoppnevnte generalsekretæren i Verdens helseorganisasjon, Dr. Margaret Chan, uttalte nylig at: «Universal health coverage is the single most powerful concept that public health has to offer».

Det landet som yter mest til global helse er nettopp USA. De bidro med 7,6 milliarder dollar i 2011 som er mer enn hva både Verdensbanken eller andre globale fond yter. Hvis motstanderne av den nye helseloven skulle styre amerikansk utenrikspolitikk ut fra de samme prinsippene, vil det bli vanskelig å oppnå «universal health coverage».

Jeg håper at den nye loven blir iverksatt som planlagt. Det er ikke tilfredsstillende at 32 millioner amerikanere i dag står uten helseforsikring. Ikke minst er loven viktig for mange kreftpasienter. John Seffrin i American Cancer Society Cancer Action Network uttalte etter Høyesteretts dom: «The ruling is a victory for people with cancer and their families nationwide, who for decades have been denied health coverage (and) charged far more than they can afford for lifesaving care”.

Det var en domstol i Atlanta som i august 2011 dømte at det var mot grunnloven å innføre en plikt til å ha helseforsikring. Høyesteretts flertall var derimot av en annen oppfatning. De mente at obligatorisk helseforsikring kunne oppfattes som en føderal skatt og derfor ikke grunnlovsstridig.

Selv om Høyesterett er ferdig med behandlingen av saken, så er det fortsatt en lang vei før loven er gjennomført. Meningsmålinger tyder på at det er et flertall i befolkningen mot loven. Republikanerne har allerede varslet en ny avstemning i Kongressen 11. juli. Dette er nok mer en symbolsk handling. Presidentvalget kan derimot medføre at loven aldri blir virkeliggjort.