Iblant føler jeg lysten til å rope ut disse ordene som de fleste forbinder med en shamporeklame for Herbal Essences. Yes, yes, yes – NTNU og Det medisinske fakultets forskere har igjen oppnådd heder og ære!

Denne uka ble det offentliggjort i Lund at årets vinnere av den store svenske Eric K. Fernströmprisen for 2008 er professorene May-Britt og Edvard Moser fra NTNU. Prisen omtales i Sverige som Lund universitets ”lilla Nobelpris” og er på en million kroner.

Det er ikke mange uker siden vi feiret Kavliprisene i Oslo og vi hadde et stort Kavlisymposium i Trondheim. Årsaken var at vi markerte opprettelsen av et Kavli-institutt i nevrovitenskap (The Kavli Institute for Systems Neuroscience) rundt de samme forskerne ved senteret vårt for fremragende forskning (Centre for the Biology of Memory).

Ved den anledningen hadde vi besøk av flere verdensledende hjerneforskere inkludert Nobelprisvinneren Eric Kandel. Kort sagt har May-Britt og Edvard Moser klart å bidra med fremragende forskning innen hukommelsesbiologi gjennom flere år. Derfor vil de beste besøke Trondheim for å oppleve dette forskningsmiljøet.

Noen husker Børge Lilleliens kjente kommentar etter fotballseieren over England i 1981: ”Lord Nelson! Lord Beaverbrook! Sir Winston Churchill! Sir Anthony Eden! Clement Attlee! Henry Cooper! Lady Diana! Maggie Thatcher - can you hear me, Maggie Thatcher! Your boys took one hell of a beating! Your boys took one hell of a beating!”.

Jeg synes ikke at oversikten over hvilke andre universitet enn NTNU som har et Kavli-institutt er mindre slående: ”Stanford, Yale, Columbia, Harvard, Massachusetts Institute of Technology, Cornell, University of Cambridge, Peking University, Delfth University of Technology, Chinese Academy of Sciences, California Institute of Technology, University of California Santa Barbara og San Diego!”

May-Britt og Edvard Moser driver grunnforskning som ofte har et langt tidsperspektiv og stor risiko. Det er ikke like lett alltid å skaffe finansiering til slik forskning – de som donerer og bevilger penger vil ofte gjerne se en mulig anvendelse i et mye kortere tidsperspektiv enn hva som ligger i slike prosjekt. Samtidig er det kanskje i grunnforskningen at de største gjennombruddene for ny anvendelse og fremgang vil komme.

Det er derfor ekstra positivt at Fred Kavli har valgt å gi langsiktig finansiering til slik forskning. Norges forskningsråd er den viktigste finansieringskilden for grunnforskning og har også vært avgjørende gjennom mange ulike ordninger for at May-Britt og Edvard Moser fikk en mulighet til å begynne og fortsette en forskerkarriere sammen.

Vi trenger forskere med suksess som Moser og Moser i miljøene våre. De tiltrekker seg andre toppforskere og gir inspirasjon til hele fakultetet. Jeg fikk følge tett rekrutteringen av en slik forsker i dette miljøet. Det var professor Menno Witter som vi klarte å hente fra Amsterdam. Forutsetningen var selvfølgelig at vi hadde et verdensledende forskningsmiljø som trakk, men det å få en forsker i toppklassen til å flytte til en plass som kan oppfattes av noen som utkanten av Europa, var avhengig av at vi klarte å sy sammen en pakke som gjorde det attraktivt nok. Det dreier seg ikke bare om lønn, men om utstyr, støttestillinger og muligheter til arbeid for ektefelle.

De beste forskerne våre er ønsket av mange andre universitet i ulike land og mottar smigrende tilbud. Hvis vi skal beholde dem, så må vi gi de attraktive arbeidsvilkår. De er opptatt av å forfølge ideene og få gjennomført prosjektene sine på en best mulig måte. Det blir jobben vår som ledere å sikre ar de fortsatt føler støtte og får handlingsrom.

May-Britt og Edvard Moser er opprinnelig fra Sunnmøre – en del av landet som har skapt og fortsatt skaper store verdier for samfunnet. Mange av de både på Sunnmøre og ellers i landet har også klart å skape egne formuer av en ikke ubetydelig størrelse.

Håpet vårt er selvfølgelig at vi klarer å overbevise de om at det er mulig å bidra til økt forskningsinnsats slik som Fred Kavli og Trond Mohn har gjort og som Olav Thon planlegger. Vi har miljøer som det vi finner rundt May-Britt og Edvard Moser som gir de som vil bidra en mulighet til å være på vinnerlag. I tillegg vil fantastiske forskningsresultat bli knyttet til navnet deres. Kort sagt er det mulig å oppleve Oh! Yes Yes Yes!