Sist uke var jeg på nest siste forestillingen av ”Om mus og menn” ved Trøndelag teater. Det er et fantastisk privilegium å få oppleve levende teater. Sangen som ble sunget flere ganger i stykket var ”This Land is Your Land” – den kjente amerikanske folkesangen skrevet av Woody Guthrie.

Hver gang jeg hører denne sangen går tankene tilbake til New York 1977. Vi hadde avsluttet utvekslingsåret i California og var samlet med AFS-studenter fra hele USA, til et stort avslutningsarrangement. Det var mye følelser da vi som hadde vært i ”the Bay Area” sto sammen hånd i hånd og sang ”This land is your land, this land is my land From California, to the New York Island From the redwood forest…”

Vi hadde håp om at vennskap som var knyttet på tvers av rase, religioner og kultur, skulle være med på å skape en bedre verden. Tyrkiske og greske ungdommer opptrådte på scenen sammen – på den tiden var det et anstrengt forhold mellom disse to nabolandene. Samtidig visste vi, at vi kanskje ikke skulle møtes igjen.

De to siste ukene har jeg gjenopplevd styrken i å knytte vennskap på tvers av landegrenser. Studentene i Trondheim har arrangert ISFIT – en stor internasjonal studentfestival. Her har de hatt besøk av viktige internasjonale personligheter og fredsprisvinnere, og her har studenter fra hele verden diskutert hvordan de kan bidra til fred og forståelse på tvers av konflikter.

ISFIT startet i 1990 og var en av de første møteplassene for studenter fra Øst- og Vest-Europa. På festivalen er det rom for dialoger og refleksjon. I år var det mer enn 400 studenter fra 100 land.

Noel fra Haiti bodde hos oss. Han var også en del av familien vår under forrige ISFIT for to år siden. Det gir perspektiver å oppleve en student som har klart å få utdannelse og jobb i et fattig og konfliktfylt land. Han og søsknene er de første i familien med utdanning. Nå har han fått tilbud om ph.d. utdanning i USA. Håpet hans er at han kan bidra til en positiv utvikling i landet sitt som en gang var en turistperle.

På ISFIT for to år siden hadde vi også en student fra Indonesia. Det var Arief og han var muslim. Noel er katolikk og hadde aldri kjent en muslim. Begge hadde fordommer. I huset vårt ble disse to brødre.”I thought I never should sit at the table with a muslim and now he is my brother”. De har fortsatt god kontakt. Det er riktignok litt lettere i disse dager med Skype og Facebook.

Jeg er dypt imponert over den innsatsen studentene våre ved NTNU har gjort for å få arrangementet gjennomført. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene og vertsfamiliene skal bare stille med seng og frokost. De har tenkt på alt og når Noel forsov seg en dag til en workshop, så fikk jeg telefon fra sekretariatet med spørsmål om noe var galt. Kort sagt tror jeg vi kunne overlatt et hvilket som helst arrangement til disse ISFIT entusiastene.

ISFIT inspirerer også til enda mer internasjonalisering for studentene våre. Flere norske studenter bør tilbringe en eller flere perioder ved et utenlandsk universitet. Samtidig må vi gjøre det lettere for studenter fra andre land å komme hit. Denne uken fikk vi tallene som viser at NTNU er det mest populære universitetet i Norge for utenlandske studenter.

Ved det tidligere omtalte besøket mitt i USA nå i februar så var jeg på University of Minnesota for å få til mer studentutveksling. Karolinska Institutet i Stockholm kunne sende tre ganger så mange studenter som oss. Svenskene hadde nemlig satt opp et eget finansieringssystem, som også støttet amerikanske studenter som ville reise til Sverige. Slikt gir goodwill.

Steinbecks historie om Lennie og George er en sterk historie om vennskap og toleranse i vanskelige økonomiske tider. Skulle nesten tro at teatersjef Otto Homlung visste at vi var på vei inn i en ny finanskrise da han planla det fremtidige repertoaret.

Teknisk sett var prestasjonene fantastisk gode, men jeg ble ikke så følelsesmessig berørt som jeg ofte blir på teateret. Kanskje det henger sammen med at jeg fyller 50 år i disse dager og er litt for mye opptatt av det. Svært mange kan ikke tillate seg en slik narsissistisk luksus. Jeg burde heller være opptatt av temaet for årets ISFITfestival: ”peacebuilding”.