Kunnskapsdepartementet har flyttet inn i et tidligere bankbygg. Derfor har de tatt i bruk navnet Kunnskapsbanken i ulike sammenhenger. For tiden inviterer de til en seminarrekke om utviklingen av norsk kunnskapspolitikk. De ønsker innspill i forbindelse med blant annet arbeidet med den nye forskningsmeldingen som kommer våren 2013.

Jeg synes det er veldig positivt at Kunnskapsdepartementet gjør dette. Slik får de ulike fagmiljøene i Norge en mulighet til å bidra til at vi får en best mulig kunnskapspolitikk. Samtidig gir det kunnskapsminister Kristin Halvorsen en mulighet til å invitere de andre departementene inn i diskusjonene om å utvikle Regjeringens kunnskapspolitikk.

Til nå er det gjennomført tre seminarer; Seminar om verdigrunnlaget for kunnskapspolitikken, Hva kan de voksne – og hva betyr det? og Utdanning og forskning for helse- og omsorgstjenestene. På hjemmesidene til Kunnskapsdepartementet er det mulig å se mange av presentasjonene fra seminarene.

Jeg var så heldig i å få holde innlegg på seminaret om helse og omsorgstjenestene. Jeg var også imponert over at to ministre, Kristin Halvorsen og Anne-Grete Strøm Erichsen, var til stede i tre timer og hørte på alle innleggene. På grunn av travle hverdager blir det ofte slik at regjeringsmedlemmer kommer og holder innleggene sine, for så å haste videre. Til stede på seminaret var også mange andre sentrale personer fra departementene og de aktuelle sektorene.

Gunnar Bovim fra Helse Midt-Norge og jeg holdt et felles innlegg om «Tverrsektorielt forskningssamarbeid mellom sykehus, universitet og kommune for bedre helse og helsetjenester». Det ga oss en mulighet til å understreke at offentlige virksomheter som helseforetak og universitet må samarbeide tett for å få et best mulig resultat til glede for pasientene og befolkningen for øvrig.

Vi har i Midt-Norge klart å skape en integrert forskningsvirksomhet mellom NTNU og Helse Midt-Norge. Slik har vi klart å utnytte ressursene på en best mulig måte, og vi unngår å bygge opp konkurrerende virksomheter med egne forskningsadministrasjoner. I tillegg har både Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet bidratt til dette gjennom å bygge et felles universitetssykehus i Trondheim.

Både forskningsevalueringene med internasjonale eksperter og nyere rapporter om hvordan utdanningene av helsepersonell bør være, har understreket at utdannings- og helsesektoren bør arbeide mest mulig integrert for å få best mulig forskning og utdanning.

For å sikre bedre helse og velferd, trengs rett kompetanse. Vi i utdanningssektoren utdanner de framtidige helsearbeiderne og det er avgjørende at de har rett kompetanse når de kommer ut i tjenesten og skal møte behovene til befolkningen. Samtidig må den kompetansen de får med seg, være slik at de også kan bidra til å endre helsetjenesten til å bli enda bedre. Vi utdanner i realiteten endringsagenter som i utgangspunktet er upåvirket av gamle holdninger og troen på at alt er best slik det er i dag.

Vi har hatt mange års erfaringer med forskningssamarbeid mellom helseforetak, kommune og universitet i regionen vår. Gode eksempler på det er prosjekter som slagenhet med oppfølging i kommunen (Fjærtoft/ Indredavik), The Trondheim Model – Søbstad intermediærenhet (Garåsen), samhandlingskjeden for kronisk syke (Garåsen/ Grimsmo) og Trondheim Hip fracture Trial (Sletvold).

Allikevel er det viktig at vi også har mer formaliserte samhandlingsarenaer. Trondheim helseklynge ble etablert for å styrke samarbeidet på institusjonsnivå og er et samarbeid mellom St. Olavs Hospital, NTNU, SINTEF, HiST, Næringsforeningen, Trondheim kommune, Sør-Trøndelag fylkeskommune og Studentsamskipnaden.

Dette samarbeidet har gitt nye felles prosjekter som Senter for samhandlingsforskning (SeSam) og Senter for velferdsteknologi (SeVel) med enda flere involverte aktører. Et annet eksempel er arbeidet med å gjøre Trondheim kommune til en universitetskommune på lik linje med kravene til et universitetssykehus.

Seminaret om helse og omsorgstjenestene hadde gode innlegg fra hele landet. Det skjer mye spennende rundt mange av helseforetakene, universitets- og høgskolemiljøene og forskningsinstituttene, men også kommunene har kommet på banen. Kommunesektoren har tatt utfordringen om å involvere seg mer i forskning og utdanning. Slik kan de bidra til at praksis blir mer kunnskapsbasert og at de fremtidige helsearbeiderne har rett kompetanse ved studieslutt.

Jeg syntes det var litt trist da Tora Aasland og Kyrre Lekve forlot Kunnskapsdepartementet tidligere i år. Det tar tid å opparbeide seg gode relasjoner til den politiske ledelsen i et departement. Nå ser jeg at Kristin Halvorsen tar nye grep for å styrke samarbeidet om utformingen av kunnskapspolitikken i landet. Det lover bra for den nye forskningsmeldingen og viser at endring også gir nye muligheter og nye fremskritt. Det går greit med ny «banksjef» (innen forskning og høyere utdanning) i Kunnskapsbanken når verdiene forvaltes videre på en god måte.