På'n igjen
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne uka har jeg tatt i mot 120 nye medisinerstudenter og over 40 utviklingsstudenter fra hele verden. Neste uke skal jeg ta i mot 101 nye masterstudenter. Det er utrolig kjekt å møte nye studenter og vite at vi skal bidra til at de får den kunnskapen, de holdninger og ferdigheter som er nødvendige for å gå ut i helsetjenesten.
Det ble en litt spesiell studiestart i år siden vi alle har vært preget av det som skjedde i Regjeringskvartalet og på Utøya. Dette ble markert på en fin måte under immatrikuleringen ved at en av NTNUs studentpolitikere som var på Utøya, holdt tale og Ine Hoem var forsanger til sangen ”Til Ungdommen”.
Til de nye medisinerstudentene valgte jeg å snakke om helsetjenestens rolle da katastrofen rammet oss. Helsepersonell avbrøt ferie og fritid for å stille opp og bidra for å hjelpe ofrene og pårørende. Vi skal være glad for at stadig nye unge velger en yrkesvei som skal sikre at den gode helsetjenesten vi så i aktivitet i sommer, kan videreføres.
Samtidig er det en del av hverdagen i helsetjenesten at mennesker rammes av sykdom og død. For den som kommer ut for en ulykke, opplever et selvmord i nærmeste familie, blir alvorlig skadd eller akutt livstruende syk, så vil disse personene også oppleve en personlig tragedie. De trenger en tilsvarende effektiv og god helsetjeneste med dyktige og empatiske leger.
Det er stadig behov for ny medisinsk kunnskap. Denne kunnskapen må være forskningsbasert. Jeg var stolt på vegne av forskningsinstitusjonene da helsepersonell sto fram etter hendelsene 22. juli og refererte til forskningsresultater for å begrunne de tiltakene som ble gjort. Slik fikk befolkningen se hvor viktig det er å satse på forskning.
Når nye studenter ønskes velkommen så er nok alle universitet og høgskoler opptatt av å fortelle hvor gode de er. Vi ved NTNU er opptatt av å fortelle at vi rekrutterer de beste studentene, at vi har vært hovedbidragsyteren til teknologien og teknologene som har sikret velferdsstaten, at vi i praksis er det eneste breddeuniversitetet i Norge som rekrutterer nasjonalt, mens Oslo, Bergen og Tromsø har mer regional rekruttering, at vi har den beste studentbyen og de mest tilfredse studentene.
Samtidig ønsker vi å være best i forskning og på internasjonale rangeringer. Når det kommer til vitenskapelig samarbeid med næringslivet ligger vi på topp i verden, mens i andre rangeringer blir vi slått av ikke minst Universitetet i Oslo. Nå skal det sies at vi er stort sett fornøyd når det går bra, men kritisk til rangeringer når vi havner langt nede.
Ledelsen ved Universitetet i Oslo var i fjor svært kritisk etter at Times-rangeringen hadde plassert universitetet et stykke bak Universitetet i Bergen og langt ned på listen - de fikk riktignok en litt bedre plassering etter en klage. Nylig kom Shanghai-rangeringen som plasserte Universitetet i Oslo på 75. plass i verden. Da var vurderingen av rangeringen litt mindre kritisk.
Det er viktig å huske at slike rangeringer gjenspeiler bare en del av virkeligheten og at vi bør ha et bevisst forhold til hva som vurderes. Times-rangeringen bruker 13 ulike indikatorer som skal dekke helheten av universitetenes virksomhet, men med svært ulik vekting. I Shanghai-rangeringen baseres dataene på seks kvantitative indikatorer hvor antall Nobel/Fields Medal-prisvinnere blant ansatte og tidligere studenter, antall artikler i Science og Nature samt størrelse på institusjonen teller mest for rangeringen.
Nordforsk publiserte en interessant rapport i mai: ”Comparing Research at Nordic Universities using Bibliometric Indicators”. Her omtales de ulike internasjonale rangeringene, men rapporten inneholder mest ulike data om hvordan nordiske universitet gjør det innen forskning sammenliknet med de andre. Den er verdt et blogginnlegg seinere.
Administrerende direktør på St.Olavs Hospital, Nils Kvernmo, holdt også en tale til de nye medisinstudentene våre og ønsket dem velkommen til den viktigste praksisarenaen. Han understreket hvor privilegert vi er som jobber for offentlig velferd hvor målet er å utvikle en god helsetjeneste – målet er kvalitet - innenfor de økonomiske rammene, mens i næringslivet er og blir målet knyttet opp til økonomisk avkastning. Han understreket også viktigheten av at studentene møter pasientene som hele mennesker med respekt og verdighet.
Det er godt å være i gang igjen med et nytt semester – nå er det på’n igjen.