Pass dæ, robottralle på vei!

Hvis du beveger deg i de underjordiske gangene på St. Olavs hospital, vil du treffe traller som snakker til deg. De beveger seg med eller uten last og roper stadig ut beskjeder om at du må flytte deg. Slik bidrar ny teknologi til at varer kan transporteres rundt på sykehuset helt automatisert.

En av de store utfordringene i helsetjenesten framover er behovet for mer arbeidskraft etter hvert som befolkningen blir eldre hvis forholdet mellom ansatte og pasienter skal være på dagens nivå. Mange mener at konsekvensen av dette blir at i 2025 må hver fjerde ungdom rekrutteres til helse- og omsorgssektoren.

Nå er det mer sannsynlig, tror jeg, at konsekvensen blir at behovet blir dekket ved arbeidsinnvandring. Norge er en del av et felles europeisk arbeidsmarked og så lenge vi har en økonomisk frihet som i dag, er vi i stand til å sikre et bærekraftig samfunn med en nødvendig bredde innen arbeidslivet. Men det kan fort bli en sovepute. Jeg har tidligere skrevet om at vi må satse på høyere utdanning og forskning hvis vi skal sikre velferdsstaten etter oljealderen.

Vi trenger derfor heller mer forskning og nye løsninger for å møte behovet for mer arbeidskraft. Et regjeringsutnevnt utvalg har nylig lagt fram forslag om å ta i bruk mer teknologi i eldreomsorgen. Ved å tilby roboter kan vi minske det enorme behovet for varme hender i den kommende eldrebølgen, mener utvalget.

I flere oppslag var det bilder av 93 år gamle Sverre Mathiassen med robot-selen Paro i fanget. Han uttalte til VG: ”vi to er gode venner, vi, sier han og stryker over den hvite pelsen…Nei, dette er ikke noe dokke, dette er et ordentlig dyr, svarer Mathiassen bestemt.”

Jeg er helt enig med utvalget i at vi må satse på nye teknologiske løsninger. Dette skal selvfølgelig være et supplement til den menneskelige omsorgen og kompetansen som må være til stede i helse- og omsorgstjenesten. Ny teknologi kan blant annet bidra til at flere klarer seg hjemme uten eller med redusert behov for hjelp. For mange vil det gi økt livskvalitet.

Nye teknologiske løsninger møter ofte motstand om at det vil gi økt fremmedgjøring og et mindre medmenneskelig samfunn. På den andre siden har teknologi gitt oss mer fritid til ulike aktiviteter, en bedre helsetjeneste, en mindre belastende arbeidshverdag og muligheter til sosial kontakt uavhengig av geografisk nærhet.

Jeg har helt siden jeg var ferdigutdannet lege, jobbet tett med teknologiske miljøer ved NTNU og SINTEF. NTNU og SINTEF er fortsatt motoren i den teknologiske utviklingen i landet. Det har stadig slått meg hvor engasjert teknologene er for å finne gode løsninger for å bedre liv og helse og at de er opptatt av de etiske og mellommenneskelige utfordringene som kan ligge i nye teknologiske løsninger.

Medisinsk teknologi er også et av de tematiske satsingsområdene på NTNU. En av undergruppene arbeider med samfunnsaspektene av ny teknologi under ledelse av Forskergruppe for bioetikk. Jeg føler meg sikker på at utviklingen av velferdsteknologi ikke vil skje i et etisk vakuum.

Jeg skulle mange ganger ønsket å kunne ta kontakt og se hvordan det står til med faren min i leiligheten hans i Kristiansund. Har han falt og hvordan har han det i dag? Samtidig går han rundt med rullator på ulike gangstier. Noen ganger faller han og blir liggende. Ofte vet vi ikke hvor han er. De teknologiske løsningene finnes for både kontakt og lokalisering, men fortsatt er motstanden stor for noe som kunne ha vært til glede for både far og barn.

Norge har både økonomi og kompetanse til å bidra til å finne de nye teknologiske løsningene som er nødvendige for å møte eldrebølgen. Fortsatt har vi muligheten til å ligge i forkant av utviklingen og hindre at vi i framtiden drenerer helsepersonell fra land som trenger dem mye mer enn oss. Vi har også den etiske kompetansen som er nødvendig. Jeg vet at både NTNU og SINTEF vil bidra.

Ny teknologi har bidratt til at vi i Trondheim har et av Europas mest avanserte sykehus. Vi får stadig besøk fra fagfolk fra hele verden og automatiserte robottraller er selvfølgelig bare en liten del av bildet. Den viktigste ressursen er allikevel de ansatte og den jobben de gjør. Slik vil det også være med ny velferdsteknologi.