Post festum

Onsdag 15. september var den store festdagen på NTNU i forbindelse med 100-årsjubileet. Adresseavisen skrev i en kommentar samme dag følgende: ”All teknologiprat til tross, i 100 år har NTNU vært en viktig del av trøndersk og norsk kulturliv”.

Alle som deltok i feiringen av jubileet har nok ikke problemer med å skjønne hva Adresseavisen skrev om. De fikk oppleve en lang rekke arrangement med kulturelle innslag hvor de aller fleste som deltok er eller har vært studenter ved NTNU.

Det hele toppet seg med et fyrverkeri av musikkopplevelser under festkonserten i Olavshallen med kongen til stede. Her spilte blant andre Trondheimsolistene og Trondheim jazzorkester. Come Shine opptrådte sammen for første gang siden 2004 og for egen del har jeg virkelig sansen for PELbO. Tenk deg å kombinere trommer, tuba og vokal og så ende opp med en utrolig fengende musikk.

I forbindelse med jubileet har det blitt mye historielesing. Det var 103 studenter som begynte på Norges tekniske høyskole (NTH) ved oppstarten i 1910. På første kullet var det bare en kvinne og hun sluttet etter et år. Blant disse studentene var også Asbjørn Følling som kom fra en gård i Nord-Trøndelag. Han skulle seinere bli en av Norges mest kjente leger internasjonalt.

Asbjørn Følling ble ferdig utdannet sivilingeniør i 1916 og flyttet deretter til Oslo. Han fullførte medisinstudiet i 1922 og tok den medisinske doktorgraden i 1929. De fleste har hørt om Føllings sykdom – internasjonalt brukes også betegnelsen Fenylketonuri (PKU).

Følling klarte å påvise et stoff i urinen til barn som ble født friske, men som siden utviklet psykisk utviklingshemming. Årsaken var en aminosyre som hopet seg opp i kroppen, noe som kunne påvises ved kjemiske analyser av urinen. Etter hvert ble det klart at skadene i nervesystemet og de alvorlige konsekvensene kunne forebygges med et spesielt kosthold. Følling løste gåten på grunn av sin unike fagbakgrunn innen kjemi og medisin.

Det finnes mange slike spennende historier med koblinger mellom teknologimiljøet i Trondheim og de medisinske fagmiljøene. Historien om Følling er litt spesiell siden han hadde både teknologisk og medisinsk utdanning.

Sist helg skrev jeg en kommentar om koblingen mellom teknologi og medisin ved NTNU – 100år og like frisk. Den viser litt av det enorme potensialet som finnes i dette skjæringspunktet. Kanskje du kjenner til flere historier som vi bør fortelle?

Det var utrolig hyggelig å være med på feiringen av NTNU. Det er ingen tvil om at vi har en unik posisjon i Norge med hensyn på faglig profil, rekruttering og studentmiljø, men det er en posisjon vi må jobbe for å beholde.

Norge trenger et sterkt NTNU hvis vi skal klare å møte framtidens utfordringer – løsningene vil i stadig større grad ligge i et kreativt samspill mellom ulike fagtradisjoner. Jeg tror at dere framover skal få oppleve mange nye spennende koblinger mellom teknologer, samfunnsvitere, humanister og medisinere ved NTNU. Festen er over – nå venter hverdagen.