Professorskole

Det ene instituttet vårt, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk, har startet ”professorskole” for forskere og postdoktorer. Det inviteres til lunsjmøter. Hensikten er å gi de unge forskerne en møteplass, og høre innlegg om og diskutere hvordan de kan planlegge egne karriereløp.

Nylig var jeg invitert til å holde et innlegg om ”Veien til fast stilling – Ansvar ut over egen forskning?”. Det er ingen tvil om at de fleste av forskerne våre på dette nivået, kan tenke seg en fast jobb ved universitetet. Samtidig er det fortsatt slik at det er tøff konkurranse om de få faste stillingene.

Nå er det heldigvis slik at NTNU bare er en av mulighetene til videre yrkeskarriere – det trengs forskere og det trengs ansatte med forskningsbakgrunn på mange andre arbeidsplasser.

Det finnes selvfølgelig ikke bare én vei til fast stilling ved fakultetet vårt. Det er mange forhold som spiller inn. Et medisinsk fakultet må ha ansatte som kan undervise innen alle de ulike fagene som knyttes til det å være lege. Det nytter ikke å utdanne leger som mangler gynekologi eller øyesykdommer. Vi må også ha undervisere på de andre utdanningsprogrammene våre. I tillegg finnes det undervisningsområder som vi ser at vi må bygge opp kompetanse på.

Videre har vi en forskningsstrategi som peker på noen forskningsfelt som Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT), medisinsk teknologi og translasjonsforskning. Det er et uttalt ønske at vi kan prioritere flere stillinger til de strategiske forskningsområdene.

Et universitet vil vanligvis ha en åpning for andre områder hvis det kommer usedvanlige forskningstalent. Edvard og May-Britt Moser var aldri en del av verken fakultets eller universitetets strategi, men de var så eksepsjonelt gode forskere at de ble en del av strategien.

Jeg fortalte de unge forskerne at dette vil være en mulighet, men at de kanskje også burde vurdere andre forhold. Det er ønskelig at flere unge forskere gjennomfører et opphold ved en utenlandsk institusjon. Det vil gi dem et internasjonalt nettverk, skape forskningssamarbeid som kan gi bedre forskning og nye impulser. Det kan være utfordrende å reise på et forskningsopphold både økonomisk og familiemessig, men kan være nyttig for videre karriere.

Unge forskere som tar ansvar ut over egen forskning, blir ofte lagt merke til. Det kan være at de melder seg til tjeneste for å bidra til å løse andre oppgaver ved instituttet eller at de bidrar til å utvikle fellesskapet ved fakultetet. Det gir den unge forskeren et godt lokalt nettverk og det er en fordel å bli lagt merke til. Institusjonene er avhengige av medarbeidere som er villig og i stand til å ta ansvar for helheten.

Noe av utfordringen til unge forskere, er at de har midlertidige stillinger med et relativt kort tidsperspektiv. Det legger begrensninger i hvordan de kan planlegge prosjekter som går over tid og skaffe seg videre finansiering. I de internasjonale evalueringene av norsk forskning, har ekspertene anbefalt at vi åpner for midlertidige stillinger med et lengre tidsperspektiv, men dette har ikke fått støtte hos politiske myndigheter.

Det finnes innen enkelte områder gode muligheter for videre eksternfinansiering. Dette kan være grunnlaget for flere faste stillinger. Universitetene har kanskje vært for tilbakeholdne med å opprette flere faste forskerstillinger basert på eksternfinansiering. Ved fakultetet vårt er rundt 50 prosent av budsjettet vårt basert på inntekter fra ulike prosjekter.

Det var utrolig inspirerende å treffe ”professorskolens” unge og dyktige forskere som arbeider hardt for å kunne fortsette med en vitenskapelig karriere. Jeg håper de fikk noe igjen for den samtalen vi hadde rundt hvordan det kan være mulig å få en fast stilling ved fakultetet vårt, men like mye om hvordan de kan få fast stilling ved andre institusjoner. Tidligere på «professorskolen» hadde de blant annet hørt innlegg om mer formelle krav til å bli professor og om hvordan utarbeide den gode CV.

Jeg tror ikke alle er klar over hvor mange dyktige unge mennesker vi har ved universitetene som er villige til å ofre en karriere med høy lønn for å kunne forske på de områdene de synes er det mest spennende som finnes. Det er denne generasjonen av forskere som representerer fremtiden ved institusjonene våre.

Det er positivt at Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk har etablert en ”professorskole” som gir unge forskere en mulighet til å reflektere over den videre karrieren. Jeg tror at mange unge forskere ofte føler seg alene om hvordan de bør tenke i arbeidet for å få en fast stilling. Jeg gleder meg til å høre evalueringen av tiltaket når den tid kommer.