Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er en fantastisk kilde til å følge faktorer som vi vet påvirker folkehelsa. Det finnes data fra tre ulike tidspunkt; HUNT 1 (1984-86), HUNT 2 (1995-97) og HUNT 3 (2006-2008).

Slik kan vi overvåke endringer i helse de siste 20 åra. Alt tyder på at befolkningen i Nord-Trøndelag er representativ for hva som skjer ellers i landet. Det er spennende at det har skjedd store endringer i løpet av denne perioden. Fordelen med Nord-Trøndelag er at fylket har en stabil befolkning.

Noen ganger skapes det et inntrykk av at befolkningen blir mer og mer misfornøyd samtidig som helsa blir bedre. Bildet er heldigvis litt mer nyansert. Antallet som angir at de har god livskvalitet har økt jevnt i løpet av disse årene. I den første undersøkelsen anga 82% at de hadde god livskvalitet, mens tallet var 87% i HUNT 3. Samtidig vet vi at levealderen har økt i løpet av denne perioden.

Det er positivt at det har vært en betydelig nedgang i antall røykere. Det er kanskje den enkeltfaktoren som betyr mest for folkehelsa. Fortsatt er det nedslående at rundt 26% av kvinnene i aldersgruppen 50-59 år røyker. Det er den samme aldergruppen som røyker mest hos mennene, men her er andelen rundt 19%.

Nedgangen av røykere er størst i de yngre aldersgruppene. Det er tydelig at røyk er ute. Blant menn i aldersgruppen 20-40 år har andelen røykere de siste 10 årene blitt halvert til rundt 12%, mens andelen røykere blant kvinner har falt fra 28% til 16% i aldersgruppen 20-29år og fra 37% til 17% i aldersgruppen 30-39 år.

Det er derimot bekymringsfullt at det har vært en markert økning i bruk av snus. Særlig har økningen vært stor blant jenter. I aldersgruppen 16-19 år har andelen jenter som bruker snus daglig økt fra 5% i HUNT 1 til 21% i HUNT 3. Tilsvarende tall for gutter i samme aldersgruppe er en økning fra 27% til 34%. Foreløpig vet vi ikke hva dette vil bety for den framtidige helsetilstanden – det tar tid før vi ser de eventuelle negative konsekvensene.

Det skjer også store endringer i alkoholforbruket. Det har vært en betydelig økning i forbruket av vin i alle aldersgrupper hos begge kjønn. Samtidig ser vi en økning i antallet som svarer slik at det foreligger en økt risiko for alkoholisme. En påtagelig økning i risiko for alkoholisme ses også hos yngre kvinner i aldersgruppen 20-29 år.

Positivt er det at det virker som det er en tendens til at unge begynner å drikke noe seinere, men de som drikker drikker mer.

Ellers har fedmeepidemien kommet til Nord-Trøndelag. To av tre er overvektige. 61% av kvinnene og 75% av mennene over 20 år har en BMI (Body Mass Index) over 25. Hvis vi ser på de over 20 år som har BMI over 30, har det også vært en markert økning mellom HUNT 2 og HUNT 3 – fra 14% til 23% hos menn og fra 19% til 24% hos kvinner.

En økning av mer alvorlig fedme (BMI over 35) ses særlig i de yngre aldersgruppene. Hos kvinner i aldersgruppen 30-39 år har det vært mer enn en dobling til nærmere 8%. Fortsatt har USA langt flere med ekstrem fedme (BMI over 40), men utviklingen i Norge er bekymringsfull. Hvis vi ikke gjør noe, vet vi hvor vi ender.

Ellers har antallet personer med diabetes blitt fordoblet de siste 20 åra. Nå er det flere menn enn kvinner som har diabetes. En positiv utvikling er at blodtrykket har blitt lavere i befolkningen – i de eldste aldergruppene har blodtrykket (systolisk) falt mellom 10 og 20 mm kvikksølv i løpet av de siste 10 åra. Ingen har noen god forklaring på dette.

Jeg synes det er utrolig spennende å kunne studere de endringene vi ser i folkehelsa eller i de faktorene som påvirker folkehelsa. Disse resultatene viser hvor viktig Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag er for å gi oss kunnskap om hva som skjer i Norge. Derfor må vi utnytte alle dataene fra helseundersøkelsene på best mulig måte.

Vi har muligheter i HUNT til å studere hvordan utviklingen er for de store folkesykdommene, men også studere om vi klarer å gi en likeverdig helsetjeneste eller om hva som er årsakene til utstøting fra arbeidslivet. I tillegg kan vi bruke dataene og det biologiske materialet til å finne årsakene til ulike sykdommer og helsetilstander.

HUNT er en utrolig viktig ressurs for Norge og for forskningen. Jobben framover er å få til enda mer forskning og sikre den langsiktige finansieringen. Det skal vi klare.