NTNU arbeider for tiden med å revidere strategien sin. Denne gangen har det vært et mye større fokus på samfunnsoppdraget. Samfunnsoppdraget kan defineres som hvilke forventninger samfunnet har til hva vi skal gjøre innen forskning, utdanning, innovasjon og formidling, men også hva vi selv ønsker å bidra med for å løse de store utfordringene.

Jeg har tidligere skrevet om samfunnsansvaret som er mer hvordan vi driver virksomheten vår innen de ulike områdene. Et godt eksempel på det er behovet for økt miljøbevissthet og globalt engasjement.

I lov om universiteter og høgskoler fra 2005 ble ”forventningene om at institusjonene i større grad skal samarbeide tett med samfunnsliv, kulturliv og næringsliv”, presisert. Det innebærer at institusjonene skal samarbeide med samfunns- og arbeidsliv, offentlig forvaltning og internasjonale organisasjoner.

Jeg er glad for at samfunnsoppdraget vektlegges mer. Det kan bidra til at befolkningen ser viktigheten av høyere utdanning og forskning. Samtidig bevisstgjøres vi som arbeider på universitetet om hva vi skal bidra til i samfunnet. Studentene får oppleve at de er tilknyttet en institusjon som er opptatt av det samfunnet som de er en del av.

Et universitet har et spesielt ansvar for å sikre langsiktig grunnleggende forskning og forskningsbasert utdanning. Et samfunn er ikke bærekraftig uten at vi stadig finner nye løsninger på de utfordringene som vi står overfor og det krever forskning. Erfaringen fra medisinsk forskning er at det tar nærmere 20 år fra vi investerer i forskning til vi kan måle den økonomiske avkastningen for samfunnet. De som utdannes skal også vite at den kunnskapen de har tilegnet seg ved universitetet er basert på solid forskning.

NTNU er et privilegert universitet. Vi har et samfunnsoppdrag som skiller oss fra alle de andre universitetene og høgskolene. Vi skal utvikle det teknologiske grunnlaget for framtidens Norge slik vi blant annet gjorde for å sikre en teknologi som kunne utvinne olje- og gassressursene våre i Nordsjøen.

I tillegg har vi fått et særskilt samfunnsoppdrag for å utvikle tverrfagligheten i skjæringspunktet mellom teknologi, naturvitenskap, medisin, arkitektur, humaniora og samfunnsvitenskap. Slik skal vi bidra til å løse de komplekse problemstillingene som ikke kan løses av et enkelt fagområde alene. Det er ikke vanskelig å skjønne at studenter fra hele Norge og mange andre land vil studere ved et universitet som har et så spennende samfunnsoppdrag.

Det er også derfor NTNU ønsker å ta en aktiv rolle i å bidra til å løse de store globale utfordringene – det kan være klimakrisen, behov for energi, reint vann, den aldrende befolkningen og en bærekraftig helsetjeneste, men også kulturforståelse og demokratisering. Dette kommer mye sterkere fram i det nye utkastet til strategi. Dette er i tråd med Lund-deklarasjonen fra 2009: ”European research must focus on the Grand Challenges of our time moving beyond current rigid thematic approaches.”

Vi arbeider også med å revidere strategien for Det medisinske fakultet. Her må vi tydeliggjøre samfunnsoppdraget vårt innen helsetjenesten. Vi ønsker at fakultetet skal utdanne helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste, nasjonalt og internasjonalt.

Samfunnsoppdraget videre er at de ansatte fokuserer på vitenskapelige problemstillinger av vesentlig betydning for utvikling av helse og velferd for det globale samfunnet, i samarbeid med verdens fremste forsknings- og utdanningsinstitusjoner. Det innebærer både langsiktig grunnleggende forskning og mer kortsiktig anvendt forskning.

Det er inspirerende å jobbe i en institusjon som har og som fortsatt vil spille en avgjørende rolle for samfunnsutviklingen. NTNU kan bidra til et bedre samfunn både nasjonalt og internasjonalt. Økt fokus på samfunnsoppdraget er viktig for legitimiteten til universitetene. Det gjør det også lettere å sikre fortsatt bred politisk støtte og forsvarlig finansiering av høyere utdanning og forskning.

Jeg gleder meg til styret vedtar den nye strategien med et sterkere fokus på samfunnsoppdraget.